Islamsk Råd Norge

heading-text-right

I Guds navn, den nådige og barmhjertige.

Artikler

Halal kjøtt og halal slakting i Norge

Halal kjøtt og halal slakting i Norge 

Denne artikkelen omhandler halal kjøtt og halal slakting i Norge.

Dette er et stort og viktig tema som berøre mange i det norske storsamfunnet.

Hva er halal? Hvilke dyr er hala og kan spises? Og hva vil det si at kjøttet er halal slaktet? Hvor utbredt er halal kjøtt og slakting i Norge? Produksjon og distribusjon, finnes det egne slakterier her i Norge som utfører halal slakting? Hva sier den norske loven, hvilke restriksjoner ligger til grunn her? Hvilken utfordringer møter norske muslimer når det gjelder bruk av e-nummer og ingredienser i husholdningsprodukter? Har det skjedd en endring hos kundene i hvilke produkter de kjøper og etterlyser? Er det snakk om pizza og andre halvfabrikater?

Dette er noen spørsmål som vil bli belyst i denne artikkelen.

 

Halal

Halal er i islamsk rettslitteratur alt som ikke strider med den islamske lov og moral. Haram er det motsatte, det forbudte. Både halal og haram sine retningslinjer er del av et større og omfattende regelverk som bestemmer praktisk livsførsel og moral. Kilden til sharia , den islamske jussen, er Koranen og Profetens sunna. Og de fire lovskolene har sine ulike tolkninger av loven.

 

I artikkelen vil fokus være på halal reglene rundt tillat mat og drikke. Halal reglene står som en sterk kontrast til den før-islamske levemåten, hvor gjæret drikke stod sentralt i datidens samfunn. All alkohol er stengt forbudt, haram, i Islam. I Koranen blir alt av kjøtt som er forbudt, beskrevet slik:

 

Forbudt (som spise) for dere er det selvdøde, blod, svinekjøtt, alt som er helliget en annen enn Gud, det som er kvalt, eller drept ved slag eller fall eller stanget i hjel, eller som er angrepet av rovdyr, med mindre dere har nådd å slakte det rituelt, samt det som er slaktet ved en hedensk offersten.” (5,4). ”Si ”Jeg finner meg ikke i det som er meg åpenbart noe som er forbudt for en som skal spise, unntatt selvdødt, utgytt blod og svinekjøtt,- det er en gru, og det vanhellige som er helliget en annen enn Gud . Men om noen drives av nød, ikke lyst, og ikke går over grensen, så er Herren tilgivende, nåderik” (6,146).

 

http://irn.no/er-maten-vi-spiser-halal/koranen-sier


Halal kjøtt deles i to grupper, gruppe en omfatter husdyr, f.eks. geiter, sauer, kuer og kameler. Til gruppe en hører også fjørfe til, kylling, høns og kalkun. Den andre gruppen består av planteetende dyr som elg, rein hjort osv.

Selve slaktingen foregår som en rituell handling hvor det blir vist respekt for dyret, de blir behandlet med omsorg og roes ned før slaktingen. Det hele utføres av en faglig kompetent person, mann eller kvinne. Slakteren skal helst være muslim. Kniven slakteren anvender må være skarp, slik at dyret dør raskt og så smertefritt som mulig. Strupen blir kuttet forfra, hvor halspulsårene, luftrøret og spiserøret blir rammet. Slakteren må kutte slik at dyrekroppen tømmes for blod så raskt som mulig. Det er anbefalt at dyret ligger i retning mot Kaba i Mekka. Slakteren skal slakte i Gud navn, ”Bismillah Allahu akbar” – i Guds navn, Gud er den største er anbefalt men det holder også med å si Allahu akbar. , dermed har slaktingen skjedd i Guds navn.

 

Halal slakting i Norge

I Norge er det ikke lov med skjekting, at dyret tappes for blod uten bedøvelse først, det strider med den norske dyrevernsloven. Den norske loven rundt avlivning av dyr er ganske klar på dette;

 

Lov om dyrevelferd. Kapittel 1. Generelle bestemmelser. § 12:

Avlivning av dyr og håndtering i forbindelse med avlivning skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Den som benytter bedøvnings- eller avlivningsutstyr, skal påse at dette er egnet og vedlikeholdt.

Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt, skal bedøves før avlivning. Bedøvelsesmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivningen påbegynnes og til døden inntrer.

 

Lov 2009-06-19 nr 17: Lov om dyrevelferd. http://www.lovdata.no/all/tl-20090619-097-001.html

 

Siden de islamske reglene påkrever at dyret skal være i livet når slaktingen skjer, At kjøtt i Norge er halal slaktet, vil si at alle norske regler er fulgt og at under slaktingen har det vært en muslim tilstede og utført slakt iht. islamske regler for dette. I Norge har Islamsk Råd Norge (IRN)utarbeidet en halalslakt standard ved navn IRN:SP:2011:SP:V9. Denne standarden har blitt kvalitetssikret og verifisert av imamer i Norge gjennom imamkomiteen og har akseptert IRN’s halalstandard for Slakt og produksjon. Etter 8 måneders utarbeidelse har imamer har godkjent praksisen med konsumering av bedøvet kjøtt så lenge man kan gjennom tiltak sikre tilnærmet null dødelighet før slaktingen. Med null dødelighet menes at dyret fortsatt har hjerteaktivitet ved slakt.

Imamkomiteen har også godkjent maskinell slakt så lenge dette gjøres slikt det er beskrevet i IRN sin halalstandard IRN:SP:2011:V9.

 

Merking av mat

 

Allerede i 1984 begynte Norsk Kjøtt å merke sine halal produkter. En slik ordning gjør det enkelt og praktisk for en forbruker å vite hvilket produkt de kjøper.

 

Alle næringsmidler som selges i Norge skal være merket med:

Varebetegnelse; Ingrediensliste; Nettoinnhold; Holdbarhet; Oppbevaringsvilkår og anvendelse; Navn/firmanavn, adresse og opprinnelse; Bruksanvisning; Alkoholinnhold; Opprinnelsesland ( kun for ferskt storfekjøtt, frukt, grønt og bær); Bestrålt krydder skal merkes.

 

Kravene om merking av mat per dags dato sier ingenting om halal eller annet rituelt slaktet kjøtt og produkter. Dette har derimot vært oppe som tema i EU.

 

Rituell slakting

Parlamentet ønsker å innføre krav om at forbrukeren skal informeres dersom kjøtt kommer fra dyr som er slaktet i henhold til religiøse skikker. Dette vil innebære at kjøtt som f.eks. er slaktet iht kosher eller halal krav skal merkes…”.

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/internasonalt-helsearbeid/nytt-om-helse-og-mattrygghet-i-eu-juni-2.html?id=665434

 

Dette er også en praksis som er foretrukket av Islamsk Råd Norge. Vi savner strengere kontroll og oppfølging av myndighetene for å sikre at det som er merket halal er oppriktig halal. Det finnes dessverre i dag mange eksempler på slakterier og produsenter som merker sine produkter halal uten å vite hva dette egentlig omfatter. Misvisende markedsføring er dessverre meget utbredt i Norge og myndigheter er fraværende når det gjelder kontroll av dette. Derfor har Islamsk Råd Norge utarbeidet eget halalsertifikat og merking for å sikre norsk-muslimske forbrukere ekte halalmat.

 

Halallogo OriginalColor

Islamsk Råd Norge har som målsetting at de norske kravene rundt bedøving av slaktedyret skal bli mykere, som for eksempel tilsvarende EU direktiv. Per dags dato har Norge en av de strengeste lovene når det gjelder bedøving av dyr ved slakting.

 

Islamsk Råd Norge

 

Islamsk Råd Norge er en paraplyorganisasjon med 45 medlemsorganisasjoner fra hele landet som representer over 60.000 muslimske medlemmer.

 

Islamsk Råd Norge ble startet opp i 1993 og er en ”islamsk landsdekkende paraplyorganisasjon” bestående av islamske menigheter og foreninger som er virksomme i organisasjonen. IRN som en interesseorganisasjon har som formål å bedre kontakten mellom medlemsorganisasjoner og norske myndigheter. IRN fungere med andre ord som et mellomledd og talerør for norske muslimer.

 

Islamsk Råd Norge gjør på oppdrag av sine medlemsorganisasjoner, som også er eiere av organisasjonen, en stor og avgjørende jobb i saken om produksjon og distribusjon av halalkjøtt og produkter i Norge.

 

Per i dag finnes det flere slakterier som praktiserer halal slaktemetode.

 

Halalmarkedet i Norge er fortsatt i en modningsfase. Islamsk Råd Norge har i 2011 etablert Norges første halalsystem i tett dialog med Nortura AS hvor dette nå har blitt implantert og det jobbes med å implantere dette hos andre produsenter i Norge også.

 

Det finnes i dag ulik praksis på hvordan man skal slakte halal. Islamsk Råd Norge har derfor utarbeidet et Normativ dokument IRN:SP:2011:V9 som er understøttet av en halalplan som bedriften forplikter seg til. Det jobbes med å etablere kontakt med myndigheter for å sikre en felles halalstandard i Norge og for å stoppe misvisende salg av såkalte halalprodukter.

 

Det finnes i dag flere butikker og supermarkeder hvor det er mulig å oppdrive halalkjøtt og produkter, alle disse stedene er riktig nok ikke helt legetime. Det finnes mange butikker som ”mener” å selge halalkjøtt, men hvorvidt det de selger er halal, kan ikke verifiseres, så sant Islamsk Råd Norge halallogo ikke står på produktet de selger. Med andre ord er merkingen av halalkjøtt per i dag for dårlig og tidvis forvirende for forbrukeren.

 

Det er et stort problem i dag hvor mange butikker, restauranter og gatekjøkken påstår at de selger halal. Islamsk Råd Norge (IRN) blir kontaktet av mange av de ansatte som jobber i disse bedriftene med bekymringsmelding når det gjelder feilmerking og mangel på hygiene. Dette er en problemstilling IRN har diskutert med myndighetene og ønsker mer dialog på. Så langt har Mattilsynet ikke tatt ansvar for å rydde i dette markedet. Det er derfor Islamsk Råd Norge nå har etablert en standard som myndighetene kan forholde seg til, og som kan bli et verktøy i arbeid mot misvisende salg av halalprodukter og smugling fra Sverige. Det sies at mer enn 60 % av halalkjøtt som blir konsumert i Norge er smuglet fra Sverige. Dessverre er det også manglende kontroll i Sverige på opphav og korrekt merking av kjøtt. I Sverige selges mye kjøtt som igjen er importert fra andre land i Europa og dermed utgjør halalkjøtt smuglet fra Sverige en betydelig helserisiko ved en evt. epidemi, uten mulighet for sporing av opphav av kjøttet.

 

Salg av halalprodukter har et stort forretningspotensial og er et marked med høy vekst. Det anslås at halalmarkedet i Norge er per dags dato på cirka 600 millioner kroner. I tillegg er det nesten dobbelt så mye som blir smuglet fra Sverige. Globalt er halalmarkedet på ca. 640 milliarder USD, hvorav asia utgjør overkant av 400 milliarder USD. I Europa anslås halalmarkedet til å utgjøre ca. 70 milliarder USD. Markedet har en vekst på 15-20% per år.

 

Ikke all halalkjøtt som selges er produsert her i Norge, det er noe som importeres fra utlandet for å dekke etterspørselen. Ved lav tilbyd på kjøtt prioriteres ikke muslimer med norsk produsert kjøtt. Bare i månedene januar til april i 2011 ble det importert 9307 tonn med kjøtt og kjøttvarer fra utlandet til en verdi av 403 millioner. Hvor mye av dette som er halal kjøtt, finnes det dessverre ikke noen tall som er offentlig tilgjengelig. En del av halalkjøttet som blir importert inn i landet kommer fra Island, Wales, Tyskland og Namibia.

 

Produktutvalget per i dag er ikke veldig omfattende, og få halvfabrikater i forhold til annet utvalg i dagligvarebutikken. Utvalget er veldig begrenset sammenlignet med blant annet Sverige og Danmark. Dette er derfor en stor utfordring for muslimer i Norge. Resultatet er derfor betydelig smugling fra utlandet (Sverige).

 

Islamsk Råd Norge tilbyr halalsertifisering for å sikre norske muslimer tilgang til ekte halalkjøtt. Et resultat av dette har blitt at enkelte norske selskaper har registrert vekstpotensial med mulighet for eksport. Dermed bistår vi også norsk matindustri med tilgang til dette halalmarkedet gjennom vår sertifiseringsordning. Dette resulterer i at Islamsk Råd Norge ikke bare sikrer norske muslimer tilgang til halalmat, men aktivt bidrar med samfunnsverdiøkning gjennom flere arbeidsplasser.

 

Konklusjon

 

Det har skjedd en del siden de første muslimske innvandrerne kom til Norge på slutten av seksti-tallet og siden den første moskeen ble åpnet i 1974. Antallet muslimer i Norge har vokst, både gjennom flere innvandrere og konvertering. Og siden det er religionsfrihet her i landet, er det noe vanskelig å fastsette eksakt hvor mange som er muslimer i Norge. Det er registrert ca. 100.000 muslimer i islamske trossamfunn og det anslås at det bor mellom 150 000 og 200 000 muslimer i Norge.

 

Islam er en av de store verdensreligionene, dermed kan muslimene i Norge være fra Pakistan, Afghanistan, Polen, Bosnia- Hercegovina, Tyrkia og Somalia, for å nevne noen opprinnelsesland. Det vil med andre ord si at de har forskjellig kulturell bakgrunn, men en av fellesnevnerne er halal som er meget viktig faktor for religionsutøvelse.

 

Opp gjennom årene har det skjedd en del endringer angående halalkjøtt, og da spesielt de siste årene.

 

Ferdigprodukter er noe som er ganske vanlig, og blitt en gjenganger for mange husstander her til lands. Men muslimske forbrukere opplever store utfordringer knyttet til anvendelse av ikke-halal ingredienser i disse produktene. I veldig mange tilfeller bruk av svinefett og tilsvarende ingredienser.

 

Flere og flere av produkter har fått merker og logoer som gjør det lett for forbruker og kjøper å vite hva de skal forholde seg til. Men tilsvarende er manglende for halalprodukter hvor myndigheter er fraværende med kontroll og oppfølging. Det foreligger også mye misvisende markedsføring uten at myndigheter gjør noe med dette. Muslimske forbrukere er også den gruppen som må betale mellom to til tre ganger mer hva det koster å kjøpe ikke-halalslaktet kjøtt, noe som oppleves diskriminerende, spesielt når man vet at det ikke koster tilsvarende å sikre halalproduksjon. Norske muslimske forbrukere har blitt offer for manglende oppfølging fra myndigheter.

 

De største endringene er kanskje de som det fortsatt forhandles om og arbeides med.

Halalkjøtt og slakting er et stort marked som norske produsenter ennå ikke helt har klart å absorbere. Etterspørselen både her i landet og eksport til utlandet viser seg å være stor. Både av nye produkter og i en større skala enn hva det er i dag. Islamsk Råd Norge er den som sikrer norske muslimenes interesse best hva det angår tilgang til ekte halalslakt og gjennom dette også er med på å skape merverdi i form av nye arbeidsplasser hos de aktører i matindustrien som ser potensialet med å produsere halalmat.