Hijrikalender

HIJRIKALENDER

Imamkomiteen står ansvarlig for å annonsere datoer for hijrikalender, slik beskrevet i Koranen og Sunnah. Prinsippene er definert i en eget hijrikalenderavtale.

Hijrikalenderavtalen for bestemmelse av start av islamske måneder ble først inngått mellom en rekke moskeer november 2000. Den ble revidert etter møte i oktober 2010 mellom representanter for ledelse og imamer ved 24 selvstendige moskeer, derav 18 IRN-medlemmer. Den reviderte avtalen ble fremmet overfor IRNs øverste organ (Rådet), som adopterte den på årsmøtet 26.03.2011.

I Norge følges fiqh-prinsippet ittihad-ul-matale’, hvor hele verden regnes som en horisont. Vi bruker Shaukat-kriteriet for å beregne månens synlighet (www.moonsighting.com). Hvis månen er lett synlig med det blotte øyet innenfor den internasjonale datolinje, er første kriteriet for start av ny måned oppfylt.

I Norge begynner vi ikke en måned i den islamske kalender før minst ett muslimsk land har erklært start av ny måned. Det er adgang til unntak fra hovedmetoden når de astronomiske data tilsier at det er overveiende sannsynlig at det ikke vil foreligge bekreftede observasjoner til tross for at kriterium nr 1 er oppfylt

Basert på synlighetskurvene (se etterfølgende sider) for hijrikalenderens referansedager (dagene første kriterium er oppfylt), har hilalkomiteen besluttet at for 1433 vil Rajab, Ramadan og Dhul-Qa’dah oppfyller kravene for unntaksbestemmelse. Endelig beslutning om start av disse måneder vil derfor foreligge etter utgangen av 29. dag av foregående måned. Shawwal og Dhul-Hijjah kvalifiserer ikke for unntak, og vil følge standardmetoden.


Det muslimske døgnet går fra solnedgang til solnedgang (aftenstund til aftenstund). Helligdagene begynner derfor ved solnedgang dagen før den angitte dato.

  • Den islamske nymånen starter tradisjonelt med observasjon av nymånen, i henhold til følgende av profeten (fvmh) sine ord, referert av ibn Umar:
  • Start fasten når du observerer nymånen (Ramadan), og bryt den når du observerer nymånen (Shawwal), og fullfør 30 dager hvis det er overskyet (Sahih Muslim).
  • Et viktig spørsmål i tolkningen av hadith er om observasjon av nymånen ett sted på jorden er gyldig for alle muslimer uansett om månen er observerbar lokalt. Denne problemstillingen kan kalles for horisont-problemet. De som aksepterer en global horisont mener at når en nymåne er rapportert observert er den bindende for alle muslimer som hører om observasjonen.

Bilde16

 

Bilde17

Allah (S.W.T) sier i koranen:

  • (21:33) «(Gud er) den ene, som har skapt natt og dag, og sol og månen, som svømmer i sine baner.»
  • 13:2) Gud er det som plasserte himlene der oppe, uten synlige støttepilarer. Derpå tok Han plass på tronen. Han satte sol og måne i tjeneste. Enhver av dem løper med fastsatt tid.
  • (55:05) «Sol og måne i fastsatte baner [arb.behusban]»

Bilde20


Allah (S.W.T) sier i koranen:

  • (36:37) Et tegn for dem er natten. Vi trekker dagen til side for den, og se, de er i mørke.
  • (36:38) Og solen, den vandrer til sitt hvilested. Dette er bestemmelsen til den Mektige, den Allvitende.
  • (36:39) Og månen, for den har Vi bestemt etapper, til den kommer igjen som en krokete palmegren.
  • (36:40) Det er ikke solen gitt å innhente månen, og heller ikke kan natten løpe fra dagen. Enhver av dem svever i sin sfære.

Bilde18                           Bilde19

Informasjonen som koranen tilbyr om dette emnet, handler for det meste om solsystemet. En essensiell fakta er klart formulert her, nemlig eksistens av sol og månens baner, samtidig som gir referanse om deres bevegelse i rommet med deres egen fart. Det er ingen referanse om banens bevegelse i forhold til hva.

For å fullføre en omdreining om sin akse, bruker galaksen og sola omtrent 250 millioner år. Solen reiser med en fart på ca. 150 mil per sekund for å fullføre sin reise rundt banen. Derimot bruker jorda ca. 365 dager for bevege rundt solen.

Bilde21

Allah (S.W.T) sier i koranen:
(31:29) «Du har vel sett at Gud lar natt bli til dag, og dag til natt, at Han har satt solen og månen i tjeneste,…»

Allah (S.W.T) sier i koranen:
(7:54) «…(Gud) breder natten over dagen, – den følger beredvillig…»

Bilde22    Bilde23

Det arabiske verb kawwara oversettes til «svøpe», dvs svøpe natten over dagen. Det originalet betyndingen av dette verv var å svøpe en turban rundt hodet. Hva skjer egentlig der ute i rommet ? Astronnauter som har vært ute, har sett og fotografert det som skjer sett fra et romskip, spesielt fra stor avstand fra jorda, f.eks fra månen. De kunne se hvordan sola kontinuerlig lyser opp det halve av jordas overflate, dvs den delen som peker mot solen, mens den andre halvdelen av kloden var i mørlet. Jorda roterer rundt sin egen akse og lyser forblir den samme. So det området i form av en halvkule utfører en dreining rundt jorda innen 24 timer, mens det andre halv kule som forblir i mørket, utfører også en dreining rundt jorda på 24 timer. Det er dette konseptet med rotasjon av dag og natt som er klart beskrevet i koranen.

 

Bilde24Allah (S.W.T) sier i koranen:
(39:5) «…Han svøper natten over dagen, og dagen over natten. Han har satt sol og måne i tjeneste. De begge går med en fastsatt tid.»

 

Bilde25               Bilde26