Einar Gelius sine uttalelser på Dagsnytt 18 (18.09.20)

På fredagens Dagsnytt 18 (18.09.20) kunne vi høre sokneprest Einar Gelius kritisere kirkerådet for å være “for tolerant overfor islam”. I tillegg angriper han religionsdialogen mellom Mellomkirkelig Råd og muslimske trossamfunn, mer spesifikt Islamsk Råd Norge (IRN).  

 

Soknepresten kom med flere utspill som ikke bør stå uimotsagt. For det første sprer han desinformasjon om IRN.  IRN har ikke tatt til orde for å forby Koran-brenning, selv om vi har problematisert Koran-skjending og heising av nazi-flagg utført av rasistiske grupper. Det vi har gjort, er å ta til orde for at Norge skal etterleve sine internasjonale forpliktelser. FN krever at Norge forbyr organisasjoner som fremmer rasisme (RDK.art.4). Istedenfor å kritisere IRN for å støtte FN, oppfordrer vi Gelius, media og politikere til å ansvarliggjøre norske myndigheter for at de ikke implementerer FNs krav.  Les vårt innspill til handlingsplanen mot muslimfiendtlighet her.

 

Videre mener Gelius SIANs rett til å ytre og handle som de gjør, må forsvares, selv om “det er dumskap det de holder på med”. Dette må sies å være en grov ufarliggjøring av rasistiske og høyreekstreme holdninger. SIAN tar til orde for å deportere, internere og skyte sine meningsmotstandere (altså muslimene). De vil dessuten slippe en høyreekstrem terrorist (ABB) fri, slik at han skal få fullføre der han slapp. Les her. Dette er ikke dumskap, det er autoritær ondskap. Siden det er offentlige fordømmelser Gelius etterlyser mer av, kunne han og hans meningsfeller kanskje gått offentlig ut og fordømt denne formen for anti-muslimsk rasisme? 

 

Dagsnytt 18 innslaget viser også hvor definisjonsmakten i det offentlige ordskiftet ligger: Kan man forestille seg at en imam gikk ut og kritiserte IRN for religionsdialog med kirken, fordi noen kristne misbruker kristendommen og står for forferdelige ting? Og dernest krevd at IRN skal ha dialog med eks-kristne istedenfor kristne? Neppe. Presten Gelius krever imidlertid dette av Kirkerådet med hensyn til muslimer, og konstaterer med største selvfølge at “situasjonen blant muslimer er ille”. Her viser han i vage ordlag til et påstått problem med “sosial utnyttelse” blant muslimer (hva nå enn det er?).

 

IRN verdsetter dialogen med sine kristne brødre og søstre i Den norske kirke. Vi anerkjenner at det blant muslimer, som hos alle andre trosgrupper, forekommer problematiske forhold. Det burde ikke stå i veien for at vi prater sammen. Tvert imot bør vi forene krefter for sammen å tjene Gud gjennom å tjene menneskeheten. Menneskehetens felles utfordringer – enten det er klimaendringer, fattigdom, undertrykkelse eller krig – kan best bekjempes i solidaritet og på tvers av tro.