Bruk denne kategorien for å vise saken i slideshowet på forsiden

Ungdomskomiteen søker nye styremedlemmer

Ungdomskomiteen i Islamsk Råd Norge ble etablert i mai 2021. Mye har skjedd iløpet av ett år og ungdomskomiteen har på kort tid utført mange aktiviteter og fått mye positiv oppmerksomhet for sitt arbeid og innsats.

Ungdomskomiteen ble etablert fordi vi over lengre tid så et behov for å få unge norske muslimers stemme ut i det offentlige rom og ha en komite som aktivt jobbet mot unge norske muslimer. Komiteens formål er nettopp det å være en stemme for muslimske barn og unge innad i det muslimske samfunnet og utad mot storsamfunnet.

Ungdomskomiteens videre formål er å bidra til å styrke den norsk-muslimske identiteten. Dette gjør de gjennom å arrangere ulike aktiviteter og arrangementer slik som å spille inn podkast, arrangere konferanser, delta i religionsdialog og samfunnsdebatter, og ved å spre riktig kunnskap om islam og muslimer til storsamfunnet.

En viktig del av ungdomskomiteens arbeid er å forebygge muslimhat og fordommer mot muslimer. Dette gjøres gjennom ulike kampanjer hvor fokuset er å sette lys på hverdagsmuslimer og slå ned på negative falske historier om islam og muslimer. Målet er å vise at det er fullt mulig å være en troende muslim hånd i hånd med det å være en god norsk borger.

Hvorfor bli en del av ungdomskomiteen?

Gjennom ungdomskomiteens arbeid får unge norske muslimer muligheten til å utvikle seg både religiøst og spirituelt. De får videre muligheten til å engasjere seg i organisasjonsarbeid, noe som både gir dem god erfaring og ikke minst bidrar til å utvikle deres personlige egenskaper. Det viktigste av alt er likevel: Gjennom ungdomskomiteens arbeid får de muligheten til å være unge norske muslimers stemme i samfunnet, fremme deres interesser i viktige saker og utgjøre en forskjell for dem.4

 

Er du en ung norsk muslim som brenner for islam og har ønske om å fremme unge norske muslimers interesser i samfunnet? Har du lyst til å være med på å styrke den norsk-muslimske identiteten og jobbe for å forebygge muslimhat og fordommer mot muslimer? Har du lyst til å være med på å utvikle ungdomsorganisasjonen til Islamsk Råd Norge i en positiv retning? Ja, da oppfordrer vi deg til å søke på styreverv hos oss. Send oss e-post til post@irn.no med informasjon om deg selv og hvorfor du ønsker å bli en del av vårt ungdomsteam.

Vi søker både styreverv til hovedstyre i ungdomskomiteen, men også frivillige verv for de som ønsker å engasjere seg i ulike komiteer underlagt hovedstyre. Alle ungdommer mellom 13-20 år kan søke. Søknadsfrist: Fredag 27.mai.

Årsmøte finner sted søndag 29.mai kl  13-16 på World Islamic Mission, adr: Åkebergveien 28B, 0650 Oslo. Alle ungdommer som ønsker styreverv i ungdomskomiteen, må møte opp til årsmøte søndag 29.mai.

 

Mvh

Ungdomskomiteen, Islamsk Råd Norge

 

Pressemelding om hatkriminalitet og ytringsfrihet

 

Økende antall hatangrep mot muslimer og moskeer

På søndag ble fem muslimer skutt utenfor en moské i Toronto. Motivet er ikke klart enda, men mye tyder på at angrepet føyer seg inn i rekken av anti-muslimske terroraksjoner som har funnet sted i Canada de siste årene. Senest forrige måned ble personer i en moské i Mississauga angrepet av en islamofob mann med pepperspray og øks. Hendelsene har brakt til liv minnene om terroren mot Al Noor moskeen i Bærum i 2019.

Uavhengig av hvilken tro en har, bør det oppleves trygt å oppsøke Gudshus.  I den konteksten er SIANs gjentatte Koran-brenninger utenfor norske moskeer urovekkende. I løpet av det siste året har Koranen blitt brent utenfor flere moskeer, og SIAN har angrepet muslimer som har forsøkt å intervenere. SIANs budskap er at muslimer bør interneres eller deporteres, og gjennom Koran-brenningen søker de å formidle at vi ikke hører hjemme i Norge. IRN mener muslimer bør få slippe slik rasistisk sjikane når de tar turen til moskeen eller offentlige torg. Vi er særlig opptatt av barns behov for å føle seg fysisk og psykisk trygge. Flere bekymrede foreldre har uttrykt overfor IRN at de nå holder sine barn hjemme fra moskeen. Både høyreekstrem terror og hatmarkeringer rettet mot moskeer medvirker til foreldrenes frykt for barnas sikkerhet.

Når SIAN – ofte med politibeskyttelse – får lov til å stå på boligområder og moskeer å spre hat, settes rasisters frihet til å hetse minoriteter over minoriteters rett til vern mot slik hets. Dette blir særlig påtakelig når myndigheter og opinionsdannere gjør retten til å avholde slike hatmarkeringer til en fanesak for forsvar av ytringsfriheten.

Hvorfor Koran-brenningene må forstås som hat, snarere enn verneverdige ytringer

 Koran-brenningene kan ikke fortolkes som isolerte «ytringer», men må forstås i lys av budskapet som formidles, hvem som formidler det og med hvilken intensjon. Det er ikke nødvendigvis ildspåsettelsen i seg selv som provoserer, men det handlingen symboliserer.

Det må også tas høyde for den større politiske konteksten handlingen skjer i: Vi befinner oss i et islam- og muslimfiendtlig politisk klima. Muslimer opplever diskriminering, trakassering, pogromer og endog folkemord på grunn av sin tro i flere land. I Norge var 22.juli terroren motivert av islamofobi. Som muslimsk minoritet har vi ikke det privilegiet at vi kan forholde oss likegyldige til det ekstreme tankegodset SIAN forfekter, når vi vet hvor utbredt det er og hvordan det skader vår psykiske helse: I Norge mener 10 % vold mot muslimer er akseptabelt, og 25 % vil ikke ha muslimer i nabolag eller vennekretsen. Nesten all hatkriminalitet basert på religion i Norge er rettet mot muslimer.

De som mener man i ytringsfrihetens navn må akseptere Koran-brenning, ignorerer dette større bildet. De ville neppe argumentert likeledes om antisemitter med et uttalt ønske om å eliminere jøder reiste til områder med jøder for å brenne Toraen. De som legger stolthet i å beskytte hatgruppers rett til å ytre seg, ignorerer også at ytringsfriheten er forankret i verdier som sannhetssøken og demokrati: Ytringsfriheten skal gjøre det mulig å ansvarliggjøre makthavere for maktmisbruk, ikke benyttes som påskudd til å dehumanisere minoriteter. Da kan demokratier fort korrumpere til flertallstyrannier.

Anti-muslimske hatmarkeringer er noe annet enn religionskritikk. Religionskritikk er saklig og kunnskapsbasert, og fremføres på en måte som anerkjenner meningsmotstanderes menneskeverd- og rettigheter. SIAN og Stram Kurs anerkjenner imidlertid verken muslimers trosfrihet eller vår rett til å eksistere. De som hevder SIAN best møtes med motargumenter, utfordres derfor til å svare på følgende: Hvem skal møte opp og ta debatten? Skal muslimer diskutere sitt eget menneskeverd med folk som åpenbart ikke vil lytte til motargumenter?

Veien videre

En bærekraftig måte å forebygge ytterligere utbredelse av anti-muslimsk rasisme på, er å følge FNs oppfordring om å forby rasistiske organisasjoner. FNs konvensjon mot rasediskriminering (ICERD) påbyr Norge å forby organisasjoner som sprer hat og fremmer diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion. I tillegg bør alle gode krefter i samfunnet alliere seg i kampen mot rasisme og islamofobi.  Norske opinionsdannere og medier bør ikke bare problematisere problematiske reaksjoner på hatmarkeringer, men også problemdefinere hatorganisasjonene- og ytringene som utløste reaksjonene.

Fysisk vold er ikke en akseptabel motreaksjon mot psykisk vold, og IRN fordømmer den voldelige utageringen vi har sett i Sverige de siste dagene. Atferden er ikke bare kontraproduktiv, den er uislamsk.  Ifølge svensk politi virker det som det er kriminelle gjenger snarere enn ordinære motdemonstranter som står bak opptøyene.

Til slutt drister vi oss til å foreslå at neste motdemonstrasjon mot SIAN og likesinnede bør inneholde et kjærlighetsbudskap. Selv om de ikke ønsker oss vel, kan vi ønske dem god bedring fra den sykdommen anti-muslimsk rasisme er. Usolidariske og bitre mennesker har det ikke bra med seg selv, og kanskje litt kjærlighet vil gjøre dem vel.

 

Islamsk Råd Norge

20.04.22

Ramadan kalender og informasjon

Den velsignede måneden Ramadan starter 2. april 2022.

Last ned vår nye app IRN Bønn på iOS og Android for å få med deg både bønnetider i Ramadan og hijri kalenderen.

Ønsker du å ta en titt gjennom vår hijri kalender via nettsiden, så kan du gjøre det på hijrikalender.no.

 

Her kan du også laste ned Ramadan kalender for Oslo:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hijri kalenderen er levert av Islamsk Råd Norge, og det er en allmenn godkjent kalender som de fleste muslimske trossamfunn i Norge står bak i felleskap.

 

Nyopprettet stilling som prosjektkoordinator

Vil du innta rollen som prosjektkoordinator hos Islamsk Råd Norge – Norges største og eldste paraplyorganisasjon for muslimer. Stillingen byr på spennende og utfordrende arbeidsoppgaver, samt muligheter for faglig utvikling, både som leder og innenfor andre fagområder.

Trykk her for å lese mer og søke på stillingen.

IRN Halalsertifisering – egen hjemmeside

IRN halalsertifisering har i lang tid hatt et mål om å ha en egen hjemmeside hvor du både kan få en oversikt over sertifiserte virksomheter, samtidig får en enkel måte å søke om sertifisering.

Du kan enten klikke på linken her eller ved bruk av link i margen på høyreside.

Vi håper du får glede av denne nye siden!

 

 

Koronatest bryter ikke fasten

Ramadan måned startet 13.04.21, og det har blitt stilt spørsmålstegn ved om vaksinasjon og/eller det å teste seg kan bryte fasten. Spørsmål knyttet til vaksinasjon har allerede blitt besvart av Islamsk Råd Norge og det finner det her: https://www.irn.no/2021/03/24/vaksinering-mot-covid-19/

Når det gjelder spørsmål knyttet til det å teste seg for COVID-19 er de lærde samstemte om at det IKKE bryter fasten. Det er mulig å teste seg mens man faster. Islamsk Råd Norge oppfordrer alle sterkt til å teste seg. I tillegg om å ta vaksinen når de får tilbud om det.

Ramadan 2021 helseråd og diett program

Ramadan tiden nærmer seg og vi har derfor tilgjengeliggjort en diett-og treningsplan som vi håper hjelper deg gjennom dagen. Du kan laste ned planen her

Samtidig vil vi også be deg følge rådene fra helsenorge. Vennligst klikk deg inn her for å gjøre deg kjent med disse rådene.

Felles hijrikalender avtale i Norge

 

Etter et grundig arbeid av Islamsk Råd Norge (IRN), og Muslimsk Dialognetverk (MDN) i en bredt sammensatt komite «En felles Eid i Norge», har muslimske trossamfunn i Norge på tvers av ulike lovskoler inngått avtale om en felles hijrikalender i Norge. Det vil si at norske muslimer i fremtiden vil starte Ramadan samtidig og feire Eid al-fitr og Eid al-adha  i fellesskap, i henhold til annonsering fra komité «En felles Eid i Norge».

En slik felles avtale har vært viktig å få på plass etter flere tilfeller av uenigheter i feiring av religiøse høytider. Denne splittelsen har blitt mer synlig de siste årene. Som følge av dette har det vært behov for å komme sammen og finne en felles løsning og metodikk som ivaretar både teologiske prinsipper fra Koran og Sunna, og praktiske beslutninger.

Arbeidet med en felles Eid i Norge startet allerede i 2019 og har pågått nærmere 1års tid. Over 80 ulike moskeer har signert på avtalen og vi mener det er en milepæl for norske muslimer at man har inngått en slik avtale i Norge. Vi gjør du’a for at denne enigheten bidrar til mer samhold og kjærlighet blant norske muslimer.

وَاعْتَصِمُوا بِحَبْلِ اللّهِ جَمِيْعاً وَلَا تَفَرَّقُوا

“Hold fast alle sammen ved båndet til Allah, og splitt dere ikke opp” (Koranen 3:103)

Informasjon om arbeidet og dens grunnlag kan leses her:

Hijrikalender avtale 2020 Norge

10 års hijrikalender

Hijrikalender avtale Presentasjon 2020

Sharia Retningslinjer – Arabisk

Felles bønnetidsprosjekt i Norge

Felles bønnetidsprosjekt i Norge

Bønnetider i Norge har vært diskutert blant muslimer helt siden de første muslimske trossamfunnene ble etablert på 70- og 80-tallet.

Islamske regler fra Koran og Sunna har klare definisjoner for start-tid og slutt-tid for fem daglige bønn og tilhørende andre daglige fenomener. Disse reglene brukes av muslimer som bor i normal sone på jordkloden, det vil si områder mellom ekvator og 45 grader sør/nord. (grønne piler)

 

 

Det er Norges lokasjon i nordlige breddegrader, som gjør at muslimer og imamer i Norge, har prøvd å tilpasse seg unormale områder med måneder som gir normal tid og andre måneder som gir unormal tid. Hva sier egentlig Koran og Sunna om bønnetider i slike områder?

Muslimer i disse nord-områdene, har vært nødt til å finne sine lokale tilpasninger og variasjoner. Derfor har bønnetider vært gjenstand for kontinuerlig utvikling i takt med økende kunnskap om bønnetidsfenomener i Norge.

De muslimske lærde på globalt nivå, har også diskutert problemstillingen for bønn i nord-områder på jordkloden og kommet frem til følgende deling av kloden, allerede tidlig på 80-tallet.

  1. Områder fra ekvator til 45 garder nord/sør defineres som normal sone
  2. Områder mellom 45 og 48 grader er gråsone områder
  3. Områder mellom 48 og 66 grader angis som unormal sone angående fajr og isha.
  4. Områder nord for 66 grader angis som ekstrem unormal på grunn av midtnattsol.

I Norge har arbeidet pågått kontinuerlig, spesielt knyttet til fastetider, og arbeidet med standardisering av bønnetider kan deles i følgende perioder:

  • Tidlig 80 tallet og 90 tallet, bønnetider lages enkeltvis pr moske, basert på astronomiske data og egne tilpasninger og gjerne med importerte metoder. Dette gav stor variasjon fra moske til moske.
  • Slutten av 90 tallet, lages bønnetider basert på innspill fra blant annet Dr. Shaukat og at natten deles på 7 deler. Dette brukes for å standardisere bønnetider på tvers av moskeer. Sikkerhetsmarginer blir fortsatt praktisert forskjellig.
  • På 2000 tallet er det mye diskusjon om hva som er lovlige bønnetider i unormale områder med unormale årstider. Moskeene i nord-områdene prøver å samarbeide om å lage bønnetider, basert på nærmeste «normalt sted» og «normal dato».
  • I løpet av de siste 15 år, blir arbeidet med bønnetider i Norge mangfoldig. Tidstabeller blir nå basert på 45 grader regel, basert på Makkah tid, basert på speiling rundt 45 grader og basert på å fryse tid. I Stor Oslo blir de fleste tabellene fortsatt knyttet til soloppgang og solnedgang.
  • I 2014/2015 besluttet imam komiteen i IRN å lage prinsipper for bønnetider og produsere bønnetider i henhold til dette. Norge deles inn i 3 soner, sikkerhetsmarginer blir standardisert og bønnetider produseres for 130 byer i Norge.
  • I senere tid har det kommet mange nye innspill og innvendinger mot å dele natten på syv deler og forslagene har vært å dele natten på 2 eller 3 deler.

 

Dette arbeidet med mangfoldighet krever at muslimer jobber sammen og har gitt grunnlaget for at arbeidet om en felles enighet om prinsipper for bønnetider i Norge, basert på lokale observasjonsdata og klare definisjoner på starttid og slutt-tid for de forskjellige bønnetider i unormale områder og unormal tid som befinner seg i Norge. Det er nå et sterkt ønske om standardisering av bønnetider blant de muslimske trossamfunnene i Norge.

Som nevnt over så har bønnetider kontinuerlig vært gjenstand for utvikling. Arbeidet med å utvikle bønnetider i Norge er viktig av følgende årsaker:

  • Norge er i en særposisjon på grunn av dens beliggenhet i ekstrem Nord, hvor den treffer begge soner slik definert av muslimske lærde på tidlig 80-tallet. Det vil si at Norge befinner seg mellom 57 – 66 grader nord og fra 66 grader til 72 grader nord.
  • Muslimske trossamfunn og deres imamer har fått en endret forståelse av islamske regler for bønnetider i unormale områder.
  • Muslimske trossamfunn og deres imamer har begynt å forstå hvordan naturfenomener fungerer i unormale områder i forhold til normal sone.
  • Muslimske trossamfunn må jobbe kontinuerlig for å forbedre og overholde inngåtte avtaler og besluttede standarder. Nye personer og nye sammensetninger av styre, krever et kontinuerlig arbeid.

Den største svakheten ved dagens løsninger er at det ikke er begrunnet i lokale observasjonsdata, derfor blir det enkelt for de enkelte trossamfunn, å komme opp med nye forslag til bønnetider, slik at det skaper nye splittelser i allerede etablert enighet.

Anskaffelse av lokale observasjonsdata og arbeidet med dette, har vært nedprioritert, siden dette krever ressurser i form av tid og kapital.

IRN ser også at de enkelte trossamfunn med årene endrer innstilling og gradvis sklir ut av avtaler om felles standarder og avtaler, basert på ulike årsaker. Det er nå derfor nedsatt en komite, som skal jobbe på tvers, innhente informasjon og utvikle gode prinsipper og standarder, slik at det utvikles robuste avtaler om standardisert bønnetider for hele Norge, som har basis i innsikt om lokale observasjoner og innsikt i naturfenomener som er forskjellig fra normale soner.

Islamsk Råd Norge sitt årsmøte av juni 2020, har endelig besluttet å sette i gang et slik prosjekt for å forene norske muslimer rundt felles prinsipper og standard for bønnetider i hele Norge. På bakgrunn av dette har det blitt satt ned en arbeidsgruppe «bønnetidskomite» bestående av fageksperter, imamer og moskerepresentanter. Denne komiteen skal jobbe med å kommunisere med alle muslimske trossamfunn i Norge, jobbe med å etablere begreper, prinsipper og beslutte standarder deretter basert på lokal observasjonsdata, prinsipper og andre forhold. Dette vil resultere i at det etableres en felles base med bønnetider for alle byer og lokasjoner i Norge. Alle digitale tabeller som på hjemmesider, trykket materiell som bønnetidstabell og applikasjoner, må deretter forholde seg til samme masterdata, slik at ulikheter kan unngås.

 

 

 

 

 

 

Følgende personer sitter i komiteen for «felles bønnetider i Norge»:

  • IRN styre: Abdirahman Diriye
  • Imamer: Sikandar Madani, Muhammad Iqbal Fani, Kemal Amara, Ibrahim Saidy, mufti Tahir Aziz, Safwatullah Mojaddadi, Hamid Farooq, Abdilatif Ahmed.
  • Fagpersoner: Abdillah Suyuthi, Rizwan Syed og Imran Mushtaq.

Dette arbeidet krever mye tid og ressurser. Det er planlagt med ukentlige møter på 2 til 4 timer, samt bruk av ca. halv million kroner for å anskaffe lokal observasjonsdata for et helt år. Denne innsatsen vil gi oss felles bønnetidsavtale basert på faglig tyngde, observasjonsdata, entydig definerte begreper og prinsipper og felles master baser med bønnetider som benyttes av alle i Norge, uten lokale variasjoner pr applikasjon. Arbeidet har nå pågått siden august 2020 og arbeidet vil fortsette frem til år 2022.

Dette vil være en kjempegod investering for våre neste generasjoner av norske muslimer. Islamsk Råd Norge leder dette prosjektet sammen med sine medlemsmoskeer og Islamic Cultural Centre (ICC) og Det Islamske forbundet (DIF / Rabita). Det er en stor glede for at det er enighet blant de muslimske trossamfunnene om å stå sammen bak dette prosjektet.

For å kunne gjennomføre prosjektet, så er det estimert budsjett på 500.000 NOK, hvor majoriteten av beløpet brukes for anskaffelse av observasjonsdata. Det vil i nær tid, bli annonsert behov for prosjektmedarbeider, som kan benytte sine helger på en hytte utenfor byen, slik at ukentlige observasjoner ikke påvirkes av forurensning av store lyskastere og by lyset. En del av budsjettet brukes for å kjøpe/leie utstyr, leie bosted og transport, samt betaling av observator.

Løse utfordringer i fellesskap!

Bidra med alle type ressurser: Tid, kompetanse, nettverk, evner og eiendeler

 

 

 

 

 

For å kunne komme raskt i gang med arbeidet, blir det startet innsamling av penger fra muslimske trossamfunn og enkelte muslimske individer som ønsker å bidra. Vi ønsker tips og motivasjon av personer som vil jobbe med slik observasjon i løpet av ca. 50 helger, både lørdag og søndag. Det er fin anledning for studenter som har forståelse for astronomi/naturfag, å kunne tjene penger, mens de kan være fokusert på sine studier. Vi søker observator i område mellom Gjøvik og Moss. Endelig sted for observasjoner er ikke besluttet enda.

Det er nå igangsatt pengeinnsamling for prosjektet, hvor enhver har muligheten til å bidra i dette verdifulle arbeidet. Det er mulighet til å bidra med f.eks. penger, transport, utstyr, råd, støtte og bosted. For alle som bidrar, vil in sha Allah få belønning av Allah med masse Jannah Dinar, og deres innsats vil gi frukter for fremtiden.

Vi håper derfor at alle kan støtte dette prosjektet.

Kontonummer: 1503.21.91654

Vippsnr: 618228 (Prosjekt felles bønnetid i Norge – Islamsk Råd Norge)

Supplerende refleksjoner og forslag til tiltak for handlingsplanen mot muslimhat

Islamsk Råd Norge viser til tidligere innsendt innspill til handlingsplanen mot muslimhat. Vi ønsker å komme med noen supplerende og utdypende refleksjoner, samt flere forslag til tiltak som vi håper dere kan ta i betraktning i utformingen av handlingsplanen.

 

Supplerende refleksjoner

  • IRN ser en utvikling hvor stadig flere unge norske muslimer gir uttrykk for å måtte holde sin tro og livssyn skjult for andre mennesker i samfunnet. Man er redd for å være åpen om at man er en praktiserende muslim fordi man er redd for å møte på fordommer, sjikane og begrensede muligheter i sosialt liv og jobb. Vi har den senere tid under flere arrangementer opplevd spørsmål fra unge norske muslimer hvor de nettopp uttrykker denne bekymringen, og hvor det spørres om råd og veiledning for hvordan de kan være åpne om sin tro og livssyn i samfunnet. At en minoritet føler et behov for å holde sin identitet skjult i et land som Norge er foruroligende.

 

  • IRN nevner i sitt tidligere innspill problemer med nettroll og anti-muslimsk rasisme fra anonyme nettkommentatorer. Vi håper at handlingsplanen mot islamofobi tar høyde for at antipatier mot muslimer ikke er forbeholdt nettbaserte subkulturer og kommentarfelt. Når innflytelsesrike personer fremfører hatretorikk – dvs. en retorikk som fremmer negative følelser og oppfatninger mot bestemte etniske/religiøse grupper – får det større ringvirkninger enn når hatgrupper på utsiden av storsamfunnet eller en nettdebattant gjør det. Islamofobe ytringer fremført på subtilt vis av noen som nyter legitimitet i kraft av sin posisjon, skapes relativt sett større splittelse i samfunnet.  I juni 2020 publiserte tidsskriftet Political Psychology forskning som viser at stadig eksponering for hatytringer fører til radikalisering: Empatien for medmennesker blir erstattet med forakt, antidiskriminerende normer i samfunnet forvitrer og desensitivisering gjør at en ikke gjenkjenner hatefull retorikk [1].

 

  • Til det siste: Evnen og viljen til å skille islam- og innvandringskritikk fra anti-muslimsk rasisme[2] utfordres av prominente høyreradikale som Jordan Peterson. Han hevder islamofobi er et konstruert begrep for å kneble ytringsfrihet og religionskritikk. Stortingsrepresentant Jon Helgheim hevder det samme. Påstanden er bevisst villedende. Den tilslører at religionskritikk i motsetning til hatprat er saklig, kunnskapsbasert og anerkjenner meningsmotstanderens menneskerettigheter. Redelig religionskritikk stigmatiserer ikke alle som tilhører en bestemt religion pga. enkeltes religionstolkning og gjerninger. Påstanden om at antirasister truer ytringsfriheten, faller på sin egen urimelighet: Rasistisk hets og forfølgelse knebler minoriteters ytringsfrihet- og rom i flere land.  Vår tids største ytringsfrihetstrussel er politisk-økonomiske eliter som ikke tåler å bli ansvarliggjort for urett, som forringer vilkårene for en makt- og systemkritisk journalistikk og som knebler varslere, menneskerettighetsaktivister og fredelige protester.

 

  • I vårt forrige innspill omtaler vi behovet for å avklare hva som er uakseptable islamofobe holdninger og ytringer, og hva som må tillates innenfor ytringsfrihetens rammer. Nedenfor følger noen betraktninger rundt hvordan denne grensedragningen kan gjøres:

 

  • IRN mener hatytringer- og handlinger mot muslimer, må forstås i en større politisk kontekst og ikke kan sees på som isolerte enkelthendelser. Ytringene og handlingene et symptom på et islam- og muslimfiendtlig politisk klima. Muslimer opplever diskriminering, trakassering og endog regelrett masseinternering og forfølgelse pga. sin tro i flere land. I Norge har vi to terrorangrep motivert av islamofobi og rasisme friskt i minne. Nordmenn med muslimsk tro opplever at deres tilhørighet til Norge settes spørsmålstegn ved. De som mener man i ytringsfrihetens navn f.eks. må akseptere Koran-brenning, ignorerer således det større bildet. Disse ville neppe argumentert likt om uttalte antisemitter benyttet et offentlig torg til å spre anti-jødisk propaganda og brenne Toraen.
  • IRN er godt inneforstått med Grunnlovens §100, og har både forståelse og respekt for ytringsfriheten. Det gjøres oppmerksom på at ytringsfriheten er forankret i verdier som sannhetssøken og demokrati – ikke det individuelle behovet enkelte har for å ytre det de mener på akkurat den måten de selv ønsker. En elev kan f.eks. ikke rope ukvemsord mot lærere i klasserommet, og påberope seg ytringsfriheten som beskyttelse. Vår åpne og inkluderende samfunnsmodell i Norge trues når hatefulle handlinger og ytringer fortolkes som ytringsfrihet. Det gir opphav til mobbing, økt diskriminering og utenforskap. Juridisk sett er ytringsfriheten avgrenset gjennom forskjellige lover, blant annet §185, også kjent som rasismeparagrafen.
  • IRN vil understreke at ytringsfriheten gir rom for islamkritikk. For å kvalifisere til betegnelsen religionskritikk, må imidlertid argumentene være saklige og kunnskapsbaserte. Kritikken må i tillegg anerkjenne meningsmotstandernes menneskeverd- og rettigheter, inkludert trosfrihet. Islam- og muslimfiendtlighet er noe substansielt annet, og disse to formene for fiendtlighet går hånd i hånd. Hater man en religion, forakter man som regel dem som representerer, praktiserer og forfekter religionen. I praksis skjelner ikke hat rettet mot muslimer, mellom islam og muslimer. De som vil forby islam, vil i praksis forby muslimers eksistens, da muslimer per definisjon er folk som praktiserer islam.
  • En lakmustest på hvorvidt noe er legitim islamkritikk eller islamofobi, er den såkalte jødetesten. Erstatt ordet «islamviruset» med «jødeviruset» her f.eks.: «Islamviruset som har infisert Norge er langt mer alvorlig enn koronaviruset» (Hege Storhaug fra det statsstøttede HRS på facebook i mars i år), og forestill dere reaksjonene. Tilsvarende kan man tenke seg hva slags blest medier, politikere og politi hadde skapt om en relativt kjent norsk muslimsk blogger hadde tatt til orde for en total og fysisk fjerning av vantro fra hele den vestlige verden. Fjordman, mottaker av Fritt Ord midler i 2013, krevde nemlig slik etnisk rensing mht. muslimer på nettstedet Gates of Vienna i juni 2011. Vinneren av Født Fri prisen i 2019[3] sammenligner islam med kreft og tar til orde for å bruke cellegift for å forhindre at de islamske miljøene blir større. I tillegg advarer Bandehy om at muslimer får politisk makt gjennom demokratiske valg, samt borgerkrig: «Når folk ikke orker mer islam, vil de ta over gatene»[4].

 

  • Vi fremholder i vårt forrige innspill at noe av årsaken til islamofobien er at islam assosieres med terror og vold. I forlengelsen av dette vil vi poengtere at islam i uforholdsmessig grad også kobles til ekstremisme og radikalisering. I den forbindelse er det naturlig å vise til handlingsplanen mot ekstremisme og radikalisering. Siden islamofobi er en form for ekstremisme og muslimhat inngår i det høyreekstreme paradigmet, er det naturlig at handlingsplanen mot islamofobi til dels bygger på den nylig utgitte handlingsplanen mot ekstremisme og radikalisering. Svakhetene ved sistnevnte, bør forsøkes bøtet på i førstnevnte. Det er en åpenbar svakhet ved handlingsplanen mot ekstremisme og radikalisering at den mangler en operasjonalisering av begrepene. Det gjør dem til analytisk vanskelige begreper å benytte. Hvis man unnlater å definere begrepet “ekstrem”, blir det opp til hver enkelt å avgjøre hva som er ekstremt – og da risikerer man å karakterisere mennesker som velger en annen livsstil enn det som er «mainstream» som ekstreme. Det er f.eks. en tendens til å betegne muslimer som velger å leve sosialkonservative liv som ekstremister. Forslaget fra vår side er å benytte termen ekstremisme om voldstilbøyelighet og/eller menneskerettighetsfiendtlighet. En annen svakhet ved handlingsplanen mot ekstremisme og radikalisering, er at den problemdefinerer personer med muslimske Syria-farere, men ikke nevner fremmedkrigere i Ukraina, Serbia eller Israel. [5] Sistnevnte er i stor grad motivert av en muslimfiendtlig ideologi.

 

  • Siden handlingsplanen skal utformes av Kulturdepartementet ønsker vi også å bemerke at kultur og kunst ikke er apolitiske arenaer. Kultur- og kunstuttrykk kan nøre opp under eller korrigere islamofobe forestillinger. Kunstnere, forfattere, skuespillere og andre kulturarbeidere kan derfor ikke frikjennes for moralsk ansvar knyttet til kulturproduktene de lager, eller synspunktene de benytter sin posisjon til å forfekte. To eksempler:

 

  • Film og TV-serier utgjør en sentral del av den kulturelle fortolkningsrammen vi benytter når vi danner oss en politisk virkelighetsforståelse. Medieforskeren Jack Shaheen gjennomgikk 1000 Hollywood-filmer med muslimske karakterer fra 1896 til 2000, og fant at kun 12 av dem fremstilte muslimer i et positivt lys. I forbindelse med «krigen mot terror» og invasjonen av Irak, har denne tendensen blitt forsterket.
  • Ibsen-prisen og dernest nobelprisen i litteratur til den østerrikske folkemordfornekteren Peter Handke, sender et uheldig signal om at deler av vår kulturelite aksepterer rasistisk ekstremisme så lenge den ikke rammer dem selv. En mann som åpent støtter morderisk kristen-serbisk nasjonalisme og krigsforbrytere som Milosovic og Karadzic, fortjener å ikke å bli omfavnet for sin «språklige oppfinnsomhet». Den bosnisk-amerikanske forfatteren Sasha Hemon sier det treffende: «For many Western intellectuals Handke as a practitioner of literature in the tradition of Enlightment trumps a few thousand dead Muslims, who are for them not only outside that tradition but contrary to it».

 

 

Konkrete forslag til tiltak mot islamofobi

 

  1. Norsk muslimsk identitet: Som følge av utviklingen hvor unge norske muslimer føler de må holde sin norsk-muslimske identitet skjult for å bli akseptert, mener vi at det er ekstra viktig å iverksette tiltak som kan bidra til å gi norske muslimer en følelse av at de er verdsatt av storsamfunnet. Vi må normalisere det å være en troende person, uavhengig av religion og livssyn. Vi mener at et konkret tiltak vil være å ha et «stolt norsk muslim» kampanje som kan ha en positiv effekt.
  2. Opplæring/bevisstgjøring av ledere i offentlige og private institusjoner: Manglende kunnskap om norske muslimers religionsutøvelse blant ledere er også en utfordring. Som tidligere nevnt er det mange norske muslimer som finner det vanskelig å være åpen om sin tro i samfunnet. Derfor er det viktig at det legges til rette for åpenhet og inkludering, og at vi tar til orde for en norskhet som kan romme etnisk og religiøst mangfold også på våre arbeidsplasser. Dette må gjøres ved å dele kunnskap og erfaringer. Vi mener bevisstgjøring av ledere i stat og kommune er et godt sted å starte. Ansatte har ulike behov og preferanser som gode ledere hensyntar, og trosmessige hensyn bør ikke være noe unntak. Vi vet blant annet at mange arbeidsplasser tilrettelegger for hvilerom/stillerom som ansatte kan benytte for meditasjon, bønn og refleksjon. Dette er et veldig inkluderende og trivselsfremmende tiltak som vi mener burde være tilgjengelig på alle arbeidsplasser i det offentlige.
  3. Hatorganisasjoner: I vårt forrige innspill tar vi til orde for å nedlegge rasistiske, inkludert islamofobe, organisasjoner. Vi ønsker å forklare bakgrunnen for dette her: FN pålegger Norge å forby organisasjoner som sprer hat og fremmer diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion. Vi anmoder den norske regjeringen om å etterleve FNs konvensjon mot rasediskriminering (ICERD). Kriminalisering av hatorganisasjoner som DNM og SIAN vil diskreditere dem, frata organisasjonsapparatet deres finansiering og tankegodset deres legitimitet. I forlengelsen av dette: Vi trenger ikke å invitere høyreekstreme inn i stua og gi dem en medieplattform “for å forstå dem bedre”, slik det ofte tas til orde for. Troll sprekker ikke nødvendigvis i sola, de reproduserer gjerne seg selv. Empirien viser at anti-muslimske rasister bruker offentlige scener og debattarenaer til å markedsføre og renvaske seg selv. De ønsker å vinne debatten med meningsmotstandere, ikke lytte til motargumenter. Dette er deres mediestrategi. Historien har vist at det derfor ikke nytter å koseprate med fascister, de må bekjempes.
  4. Juss: Det bør avklares og legges prinsipielle avgrensninger mellom, og føringer for, håndhevingen av rasismeparagrafen §185 og Grunnlovens §100. Behandlingen bør også redegjøre hvordan lovene kan håndheves på en konsistent måte, uavhengig av hvem som ytrer seg, blir ytret imot, hvem som blir diskriminert eller er diskriminerende part. Mange av våre medlemmer opplever at paragrafene og avgrensningen dem imellom er uklar, og denne avgrensningen håndheves på inkonsekvent vis. Nylig ble en SIAN-nestleder frikjent for hatefulle ytringer[6] selv om ytringen helt åpenbart klassifiserer til å være hatefull i henhold til definisjonen av en slik ytring.[7] Samme person har for øvrig tidligere – helt straffefritt – uttalt at Anders Behring Breivik på et tidspunkt nok må løslates for å fullføre der han slapp.
  5. Språk: Måten vi som samfunn snakker om ekstremisme og radikalisering på – selektivt i disfavør av en religiøs gruppe – må endres. Språk betyr noe: Hadde myndigheter, akademia og media konsekvent omtalt ekstremister ved deres religion, ville ikke kun religionen islam blitt assosiert med terror, slik tilfellet i stor grad er i dag. Det er positivt at høyreekstremisme løftes frem som en større trussel enn tidligere. Det hefter imidlertid flere problemer ved å kategorisere ekstremisme blant muslimer som en religiøs form for ekstremisme, mens ekstremisme blant ikke-muslimer kategoriseres som ikke-religiøs politisk ekstremisme: Den hyppige bruken av termen «islamisme» skaper et skjevt inntrykk av at islam er unikt predisponert for ekstremisme. Realiteten er at det finnes ekstremister blant alle trosretninger, men at vi som samfunn sjelden gir ikke-muslimers ekstremisme religiøse benevnelser.  Manshaus og Breivik blir for eksempel sjelden omtalt som kristenfanatikere, til tross for at Bibelen og kristen terminologi er sentral i begges ekstremisme. For det andre gir merkelappen «islamisme» et feilaktig inntrykk av at voldstilbøyelige muslimer er motivert av islam. Realiteten er at muslimer som slutter seg til militante grupper gjør det av sosiale og politiske grunner, snarere enn religiøse.
  6. Styrke islamske sivilsamfunnsgrupper: Det å styrke norske islamske læringsinstitusjoner (herunder moskeene) og islamske interesseorganisasjoner, vil også være et viktig tilskudd til islamofobi-bekjempelsen. Mange moskeer tilbyr allerede undervisning for barn, men det finnes lite pensum og litteratur på norsk. Vi mener derfor at det bør utarbeides standardisert pensumlitteratur på norsk som kan benyttes i norske islamske læringsinstitusjoner. Slik litteratur bør ha et religiøs, etisk og samfunnsfaglig innhold. En slik utdanning vil bidra til å styrke den norsk muslimske identiteten hos unge norske muslimer, samt gi dem forståelsen av den viktige samfunnsrollen de har. Det vil også gjøre norske muslimer bedre rustet til å delta i det offentlige ordskiftet omkring islam og muslimer, og sikre at deres stemme blir tilkjennegjort i hørings- og beslutningsprosesser som angår dem. Ikke minst vil dette forebygge en følelse av utenforskap fra demokratiet som gir grobunn for radikalisering blant norsk muslimsk ungdom.
  7. Lære- og minnesenter v/stiftelsen 10.august: IRN mener et lære- og minnesenter i tilknytning til Al-Noor moskeen vil være et nyttig bidrag i bekjempelsen av islamofobi. Det første steget i kampen mot islamofobi, må være å anerkjenne at den eksisterer, og at den utøver vold mot menneskers fysiske og psykiske helse. Dette er særlig viktig kunnskapsformidling til den oppvoksende generasjon, som ikke nødvendigvis er gamle nok til å huske folkemordet i Srebrenica, massakren på Utøya eller terroren i Bærum. Minnesenter over fortidens hendelser kan i det minste forebygge fremtidig fornektelse av at islamofob vold fant sted. Kanskje kan et lære- og minnesenter også bidra til å forebygge radikalisering?  1 av 10 nordmenn mener vold mot muslimer kan forsvares. Et foruroligende tall. Det er viktig å understreke at viljen til å benytte eller akseptere vold for å oppnå rasistiske mål, ikke oppstår over natten, det er et resultat av en gradvis radikaliseringsprosess.
  1. Skolens rolle: I skolevesenet må det legges større vekt på positivt holdningsskapende arbeid. Nestekjærlighet på tvers av etniske grupper må fremmes, og barn og ungdom må bli opplært i viktigheten av de universelle menneskerettighetene. Vi argumenterer for et kunnskapsløft om islam via pensum og muslimske veiledere i vårt tidligere innspill. Vi vil tilføye at lærebøkene i større grad må invitere til relevant og maktkritisk undervisning om anti-muslimsk rasisme som utfordring i samfunnet.[8] I skolen må dessuten ikke bare de åpenlyse ny-nazistene og Hitler problematiseres, men også identitærbevegelsen – som er en ungdommelig og pent antrukken form for ytre høyre i vår egen samtid. De fremstiller seg selv som fornuftige og ikke-ekstreme, og vil derfor lettere vinne appell hos ungdommer enn snauskaller med hakekors-tatoveringer. De forfekter den farlige konspirasjonsteorien om “den store utskiftingen”, dvs. ideen om at venstresiden gjennom innvandring (fra særlig muslimske land) har lagt Vesten åpen for invasjon. En invasjon som angivelig har undergravd vestlig tradisjon og tro. De identitære bruker tilsynelatende tilforlatelige ord som “remigrasjon” om sin målsetning, istedenfor den presise beskrivelsen «etnisk rensing». Remigrasjon betyr at muslimer (også de som er statsborgere i andre land og som selv ikke har innvandret fra noe sted) skal «oppfordres» til å reise «hjem». Denne oppfordringen skal skje ved å gjøre det ulevelig for muslimer å bo i Vesten, bl.a.gjennom forbud mot islam. Selv om de identitære offisielt ikke tilslutter seg vold, vil prosjektet “remigrasjon” kreve voldelig massedeportasjon. I tillegg kommuniserer de identitære på flere frekvenser: Bak dørene drives det med våpentrening og planlegges det å banke muslimer.

Kilder:

[1] https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/pops.12670

[2]Både drapet på Johanne og terroren mot Al-Noor var motivert av rasisme. Vi mener, slik bl.a. forsker Sindre Bangstad og forfatter Carsten Jensen forfekter, at islamofobi er en form for kulturell rasisme. Mens den klassiske rasismen vektlegger rasemessig hierarki basert på fysiske kjennetegn som hudfarge, rettes den anti-muslimske rasismen mot de som har en annen tro, klesstil og livsførsel enn den typisk hvite og sekulære. Ofte sammenfaller disse to formene for rasisme.

 

[3] https://journalen.oslomet.no/2019/10/fodt-fri-kritiseres-prisutdeling

[4] https://www.idunn.no/agora/2014/03-04/islamofobi_og_rasisme

[5] https://filternyheter.no/gar-norske-nynazistlederne-side-side-mennene-na-tatt-bombeangrep-asylmottak/

https://www.vice.com/en_us/article/vb95ma/far-right-extremists-have-been-using-ukraines-civil-war-as-a-training-ground-theyre-returning-home

https://www.thedailybeast.com/russian-extremists-are-training-right-wing-terrorists-from-western-europe?ref=scroll

 

[6] https://www.dagen.no/Nyheter/2020-08-07/Sian-nestleder-frikjent-for-hatefulle-ytringer-921196.html

[7] https://forskning.no/sprak-politikk-innvandring/debattinnlegg-slik-virker-hatretorikken/1162374

[8]https://www.idunn.no/npt/2015/02/rasisme_som_tema_i_norsk_skole_-_analyser_av_laereplaner_og_