Bruk denne kategorien for å vise saken i slideshowet på forsiden

Einar Gelius sine uttalelser på Dagsnytt 18 (18.09.20)

På fredagens Dagsnytt 18 (18.09.20) kunne vi høre sokneprest Einar Gelius kritisere kirkerådet for å være “for tolerant overfor islam”. I tillegg angriper han religionsdialogen mellom Mellomkirkelig Råd og muslimske trossamfunn, mer spesifikt Islamsk Råd Norge (IRN).  

 

Soknepresten kom med flere utspill som ikke bør stå uimotsagt. For det første sprer han desinformasjon om IRN.  IRN har ikke tatt til orde for å forby Koran-brenning, selv om vi har problematisert Koran-skjending og heising av nazi-flagg utført av rasistiske grupper. Det vi har gjort, er å ta til orde for at Norge skal etterleve sine internasjonale forpliktelser. FN krever at Norge forbyr organisasjoner som fremmer rasisme (RDK.art.4). Istedenfor å kritisere IRN for å støtte FN, oppfordrer vi Gelius, media og politikere til å ansvarliggjøre norske myndigheter for at de ikke implementerer FNs krav.  Les vårt innspill til handlingsplanen mot muslimfiendtlighet her.

 

Videre mener Gelius SIANs rett til å ytre og handle som de gjør, må forsvares, selv om “det er dumskap det de holder på med”. Dette må sies å være en grov ufarliggjøring av rasistiske og høyreekstreme holdninger. SIAN tar til orde for å deportere, internere og skyte sine meningsmotstandere (altså muslimene). De vil dessuten slippe en høyreekstrem terrorist (ABB) fri, slik at han skal få fullføre der han slapp. Les her. Dette er ikke dumskap, det er autoritær ondskap. Siden det er offentlige fordømmelser Gelius etterlyser mer av, kunne han og hans meningsfeller kanskje gått offentlig ut og fordømt denne formen for anti-muslimsk rasisme? 

 

Dagsnytt 18 innslaget viser også hvor definisjonsmakten i det offentlige ordskiftet ligger: Kan man forestille seg at en imam gikk ut og kritiserte IRN for religionsdialog med kirken, fordi noen kristne misbruker kristendommen og står for forferdelige ting? Og dernest krevd at IRN skal ha dialog med eks-kristne istedenfor kristne? Neppe. Presten Gelius krever imidlertid dette av Kirkerådet med hensyn til muslimer, og konstaterer med største selvfølge at “situasjonen blant muslimer er ille”. Her viser han i vage ordlag til et påstått problem med “sosial utnyttelse” blant muslimer (hva nå enn det er?).

 

IRN verdsetter dialogen med sine kristne brødre og søstre i Den norske kirke. Vi anerkjenner at det blant muslimer, som hos alle andre trosgrupper, forekommer problematiske forhold. Det burde ikke stå i veien for at vi prater sammen. Tvert imot bør vi forene krefter for sammen å tjene Gud gjennom å tjene menneskeheten. Menneskehetens felles utfordringer – enten det er klimaendringer, fattigdom, undertrykkelse eller krig – kan best bekjempes i solidaritet og på tvers av tro.

Supplerende refleksjoner og forslag til tiltak for handlingsplanen mot muslimhat

Islamsk Råd Norge viser til tidligere innsendt innspill til handlingsplanen mot muslimhat. Vi ønsker å komme med noen supplerende og utdypende refleksjoner, samt flere forslag til tiltak som vi håper dere kan ta i betraktning i utformingen av handlingsplanen.

 

Supplerende refleksjoner

  • IRN ser en utvikling hvor stadig flere unge norske muslimer gir uttrykk for å måtte holde sin tro og livssyn skjult for andre mennesker i samfunnet. Man er redd for å være åpen om at man er en praktiserende muslim fordi man er redd for å møte på fordommer, sjikane og begrensede muligheter i sosialt liv og jobb. Vi har den senere tid under flere arrangementer opplevd spørsmål fra unge norske muslimer hvor de nettopp uttrykker denne bekymringen, og hvor det spørres om råd og veiledning for hvordan de kan være åpne om sin tro og livssyn i samfunnet. At en minoritet føler et behov for å holde sin identitet skjult i et land som Norge er foruroligende.

 

  • IRN nevner i sitt tidligere innspill problemer med nettroll og anti-muslimsk rasisme fra anonyme nettkommentatorer. Vi håper at handlingsplanen mot islamofobi tar høyde for at antipatier mot muslimer ikke er forbeholdt nettbaserte subkulturer og kommentarfelt. Når innflytelsesrike personer fremfører hatretorikk – dvs. en retorikk som fremmer negative følelser og oppfatninger mot bestemte etniske/religiøse grupper – får det større ringvirkninger enn når hatgrupper på utsiden av storsamfunnet eller en nettdebattant gjør det. Islamofobe ytringer fremført på subtilt vis av noen som nyter legitimitet i kraft av sin posisjon, skapes relativt sett større splittelse i samfunnet.  I juni 2020 publiserte tidsskriftet Political Psychology forskning som viser at stadig eksponering for hatytringer fører til radikalisering: Empatien for medmennesker blir erstattet med forakt, antidiskriminerende normer i samfunnet forvitrer og desensitivisering gjør at en ikke gjenkjenner hatefull retorikk [1].

 

  • Til det siste: Evnen og viljen til å skille islam- og innvandringskritikk fra anti-muslimsk rasisme[2] utfordres av prominente høyreradikale som Jordan Peterson. Han hevder islamofobi er et konstruert begrep for å kneble ytringsfrihet og religionskritikk. Stortingsrepresentant Jon Helgheim hevder det samme. Påstanden er bevisst villedende. Den tilslører at religionskritikk i motsetning til hatprat er saklig, kunnskapsbasert og anerkjenner meningsmotstanderens menneskerettigheter. Redelig religionskritikk stigmatiserer ikke alle som tilhører en bestemt religion pga. enkeltes religionstolkning og gjerninger. Påstanden om at antirasister truer ytringsfriheten, faller på sin egen urimelighet: Rasistisk hets og forfølgelse knebler minoriteters ytringsfrihet- og rom i flere land.  Vår tids største ytringsfrihetstrussel er politisk-økonomiske eliter som ikke tåler å bli ansvarliggjort for urett, som forringer vilkårene for en makt- og systemkritisk journalistikk og som knebler varslere, menneskerettighetsaktivister og fredelige protester.

 

  • I vårt forrige innspill omtaler vi behovet for å avklare hva som er uakseptable islamofobe holdninger og ytringer, og hva som må tillates innenfor ytringsfrihetens rammer. Nedenfor følger noen betraktninger rundt hvordan denne grensedragningen kan gjøres:

 

  • IRN mener hatytringer- og handlinger mot muslimer, må forstås i en større politisk kontekst og ikke kan sees på som isolerte enkelthendelser. Ytringene og handlingene et symptom på et islam- og muslimfiendtlig politisk klima. Muslimer opplever diskriminering, trakassering og endog regelrett masseinternering og forfølgelse pga. sin tro i flere land. I Norge har vi to terrorangrep motivert av islamofobi og rasisme friskt i minne. Nordmenn med muslimsk tro opplever at deres tilhørighet til Norge settes spørsmålstegn ved. De som mener man i ytringsfrihetens navn f.eks. må akseptere Koran-brenning, ignorerer således det større bildet. Disse ville neppe argumentert likt om uttalte antisemitter benyttet et offentlig torg til å spre anti-jødisk propaganda og brenne Toraen.
  • IRN er godt inneforstått med Grunnlovens §100, og har både forståelse og respekt for ytringsfriheten. Det gjøres oppmerksom på at ytringsfriheten er forankret i verdier som sannhetssøken og demokrati – ikke det individuelle behovet enkelte har for å ytre det de mener på akkurat den måten de selv ønsker. En elev kan f.eks. ikke rope ukvemsord mot lærere i klasserommet, og påberope seg ytringsfriheten som beskyttelse. Vår åpne og inkluderende samfunnsmodell i Norge trues når hatefulle handlinger og ytringer fortolkes som ytringsfrihet. Det gir opphav til mobbing, økt diskriminering og utenforskap. Juridisk sett er ytringsfriheten avgrenset gjennom forskjellige lover, blant annet §185, også kjent som rasismeparagrafen.
  • IRN vil understreke at ytringsfriheten gir rom for islamkritikk. For å kvalifisere til betegnelsen religionskritikk, må imidlertid argumentene være saklige og kunnskapsbaserte. Kritikken må i tillegg anerkjenne meningsmotstandernes menneskeverd- og rettigheter, inkludert trosfrihet. Islam- og muslimfiendtlighet er noe substansielt annet, og disse to formene for fiendtlighet går hånd i hånd. Hater man en religion, forakter man som regel dem som representerer, praktiserer og forfekter religionen. I praksis skjelner ikke hat rettet mot muslimer, mellom islam og muslimer. De som vil forby islam, vil i praksis forby muslimers eksistens, da muslimer per definisjon er folk som praktiserer islam.
  • En lakmustest på hvorvidt noe er legitim islamkritikk eller islamofobi, er den såkalte jødetesten. Erstatt ordet «islamviruset» med «jødeviruset» her f.eks.: «Islamviruset som har infisert Norge er langt mer alvorlig enn koronaviruset» (Hege Storhaug fra det statsstøttede HRS på facebook i mars i år), og forestill dere reaksjonene. Tilsvarende kan man tenke seg hva slags blest medier, politikere og politi hadde skapt om en relativt kjent norsk muslimsk blogger hadde tatt til orde for en total og fysisk fjerning av vantro fra hele den vestlige verden. Fjordman, mottaker av Fritt Ord midler i 2013, krevde nemlig slik etnisk rensing mht. muslimer på nettstedet Gates of Vienna i juni 2011. Vinneren av Født Fri prisen i 2019[3] sammenligner islam med kreft og tar til orde for å bruke cellegift for å forhindre at de islamske miljøene blir større. I tillegg advarer Bandehy om at muslimer får politisk makt gjennom demokratiske valg, samt borgerkrig: «Når folk ikke orker mer islam, vil de ta over gatene»[4].

 

  • Vi fremholder i vårt forrige innspill at noe av årsaken til islamofobien er at islam assosieres med terror og vold. I forlengelsen av dette vil vi poengtere at islam i uforholdsmessig grad også kobles til ekstremisme og radikalisering. I den forbindelse er det naturlig å vise til handlingsplanen mot ekstremisme og radikalisering. Siden islamofobi er en form for ekstremisme og muslimhat inngår i det høyreekstreme paradigmet, er det naturlig at handlingsplanen mot islamofobi til dels bygger på den nylig utgitte handlingsplanen mot ekstremisme og radikalisering. Svakhetene ved sistnevnte, bør forsøkes bøtet på i førstnevnte. Det er en åpenbar svakhet ved handlingsplanen mot ekstremisme og radikalisering at den mangler en operasjonalisering av begrepene. Det gjør dem til analytisk vanskelige begreper å benytte. Hvis man unnlater å definere begrepet “ekstrem”, blir det opp til hver enkelt å avgjøre hva som er ekstremt – og da risikerer man å karakterisere mennesker som velger en annen livsstil enn det som er «mainstream» som ekstreme. Det er f.eks. en tendens til å betegne muslimer som velger å leve sosialkonservative liv som ekstremister. Forslaget fra vår side er å benytte termen ekstremisme om voldstilbøyelighet og/eller menneskerettighetsfiendtlighet. En annen svakhet ved handlingsplanen mot ekstremisme og radikalisering, er at den problemdefinerer personer med muslimske Syria-farere, men ikke nevner fremmedkrigere i Ukraina, Serbia eller Israel. [5] Sistnevnte er i stor grad motivert av en muslimfiendtlig ideologi.

 

  • Siden handlingsplanen skal utformes av Kulturdepartementet ønsker vi også å bemerke at kultur og kunst ikke er apolitiske arenaer. Kultur- og kunstuttrykk kan nøre opp under eller korrigere islamofobe forestillinger. Kunstnere, forfattere, skuespillere og andre kulturarbeidere kan derfor ikke frikjennes for moralsk ansvar knyttet til kulturproduktene de lager, eller synspunktene de benytter sin posisjon til å forfekte. To eksempler:

 

  • Film og TV-serier utgjør en sentral del av den kulturelle fortolkningsrammen vi benytter når vi danner oss en politisk virkelighetsforståelse. Medieforskeren Jack Shaheen gjennomgikk 1000 Hollywood-filmer med muslimske karakterer fra 1896 til 2000, og fant at kun 12 av dem fremstilte muslimer i et positivt lys. I forbindelse med «krigen mot terror» og invasjonen av Irak, har denne tendensen blitt forsterket.
  • Ibsen-prisen og dernest nobelprisen i litteratur til den østerrikske folkemordfornekteren Peter Handke, sender et uheldig signal om at deler av vår kulturelite aksepterer rasistisk ekstremisme så lenge den ikke rammer dem selv. En mann som åpent støtter morderisk kristen-serbisk nasjonalisme og krigsforbrytere som Milosovic og Karadzic, fortjener å ikke å bli omfavnet for sin «språklige oppfinnsomhet». Den bosnisk-amerikanske forfatteren Sasha Hemon sier det treffende: «For many Western intellectuals Handke as a practitioner of literature in the tradition of Enlightment trumps a few thousand dead Muslims, who are for them not only outside that tradition but contrary to it».

 

 

Konkrete forslag til tiltak mot islamofobi

 

  1. Norsk muslimsk identitet: Som følge av utviklingen hvor unge norske muslimer føler de må holde sin norsk-muslimske identitet skjult for å bli akseptert, mener vi at det er ekstra viktig å iverksette tiltak som kan bidra til å gi norske muslimer en følelse av at de er verdsatt av storsamfunnet. Vi må normalisere det å være en troende person, uavhengig av religion og livssyn. Vi mener at et konkret tiltak vil være å ha et «stolt norsk muslim» kampanje som kan ha en positiv effekt.
  2. Opplæring/bevisstgjøring av ledere i offentlige og private institusjoner: Manglende kunnskap om norske muslimers religionsutøvelse blant ledere er også en utfordring. Som tidligere nevnt er det mange norske muslimer som finner det vanskelig å være åpen om sin tro i samfunnet. Derfor er det viktig at det legges til rette for åpenhet og inkludering, og at vi tar til orde for en norskhet som kan romme etnisk og religiøst mangfold også på våre arbeidsplasser. Dette må gjøres ved å dele kunnskap og erfaringer. Vi mener bevisstgjøring av ledere i stat og kommune er et godt sted å starte. Ansatte har ulike behov og preferanser som gode ledere hensyntar, og trosmessige hensyn bør ikke være noe unntak. Vi vet blant annet at mange arbeidsplasser tilrettelegger for hvilerom/stillerom som ansatte kan benytte for meditasjon, bønn og refleksjon. Dette er et veldig inkluderende og trivselsfremmende tiltak som vi mener burde være tilgjengelig på alle arbeidsplasser i det offentlige.
  3. Hatorganisasjoner: I vårt forrige innspill tar vi til orde for å nedlegge rasistiske, inkludert islamofobe, organisasjoner. Vi ønsker å forklare bakgrunnen for dette her: FN pålegger Norge å forby organisasjoner som sprer hat og fremmer diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion. Vi anmoder den norske regjeringen om å etterleve FNs konvensjon mot rasediskriminering (ICERD). Kriminalisering av hatorganisasjoner som DNM og SIAN vil diskreditere dem, frata organisasjonsapparatet deres finansiering og tankegodset deres legitimitet. I forlengelsen av dette: Vi trenger ikke å invitere høyreekstreme inn i stua og gi dem en medieplattform “for å forstå dem bedre”, slik det ofte tas til orde for. Troll sprekker ikke nødvendigvis i sola, de reproduserer gjerne seg selv. Empirien viser at anti-muslimske rasister bruker offentlige scener og debattarenaer til å markedsføre og renvaske seg selv. De ønsker å vinne debatten med meningsmotstandere, ikke lytte til motargumenter. Dette er deres mediestrategi. Historien har vist at det derfor ikke nytter å koseprate med fascister, de må bekjempes.
  4. Juss: Det bør avklares og legges prinsipielle avgrensninger mellom, og føringer for, håndhevingen av rasismeparagrafen §185 og Grunnlovens §100. Behandlingen bør også redegjøre hvordan lovene kan håndheves på en konsistent måte, uavhengig av hvem som ytrer seg, blir ytret imot, hvem som blir diskriminert eller er diskriminerende part. Mange av våre medlemmer opplever at paragrafene og avgrensningen dem imellom er uklar, og denne avgrensningen håndheves på inkonsekvent vis. Nylig ble en SIAN-nestleder frikjent for hatefulle ytringer[6] selv om ytringen helt åpenbart klassifiserer til å være hatefull i henhold til definisjonen av en slik ytring.[7] Samme person har for øvrig tidligere – helt straffefritt – uttalt at Anders Behring Breivik på et tidspunkt nok må løslates for å fullføre der han slapp.
  5. Språk: Måten vi som samfunn snakker om ekstremisme og radikalisering på – selektivt i disfavør av en religiøs gruppe – må endres. Språk betyr noe: Hadde myndigheter, akademia og media konsekvent omtalt ekstremister ved deres religion, ville ikke kun religionen islam blitt assosiert med terror, slik tilfellet i stor grad er i dag. Det er positivt at høyreekstremisme løftes frem som en større trussel enn tidligere. Det hefter imidlertid flere problemer ved å kategorisere ekstremisme blant muslimer som en religiøs form for ekstremisme, mens ekstremisme blant ikke-muslimer kategoriseres som ikke-religiøs politisk ekstremisme: Den hyppige bruken av termen «islamisme» skaper et skjevt inntrykk av at islam er unikt predisponert for ekstremisme. Realiteten er at det finnes ekstremister blant alle trosretninger, men at vi som samfunn sjelden gir ikke-muslimers ekstremisme religiøse benevnelser.  Manshaus og Breivik blir for eksempel sjelden omtalt som kristenfanatikere, til tross for at Bibelen og kristen terminologi er sentral i begges ekstremisme. For det andre gir merkelappen «islamisme» et feilaktig inntrykk av at voldstilbøyelige muslimer er motivert av islam. Realiteten er at muslimer som slutter seg til militante grupper gjør det av sosiale og politiske grunner, snarere enn religiøse.
  6. Styrke islamske sivilsamfunnsgrupper: Det å styrke norske islamske læringsinstitusjoner (herunder moskeene) og islamske interesseorganisasjoner, vil også være et viktig tilskudd til islamofobi-bekjempelsen. Mange moskeer tilbyr allerede undervisning for barn, men det finnes lite pensum og litteratur på norsk. Vi mener derfor at det bør utarbeides standardisert pensumlitteratur på norsk som kan benyttes i norske islamske læringsinstitusjoner. Slik litteratur bør ha et religiøs, etisk og samfunnsfaglig innhold. En slik utdanning vil bidra til å styrke den norsk muslimske identiteten hos unge norske muslimer, samt gi dem forståelsen av den viktige samfunnsrollen de har. Det vil også gjøre norske muslimer bedre rustet til å delta i det offentlige ordskiftet omkring islam og muslimer, og sikre at deres stemme blir tilkjennegjort i hørings- og beslutningsprosesser som angår dem. Ikke minst vil dette forebygge en følelse av utenforskap fra demokratiet som gir grobunn for radikalisering blant norsk muslimsk ungdom.
  7. Lære- og minnesenter v/stiftelsen 10.august: IRN mener et lære- og minnesenter i tilknytning til Al-Noor moskeen vil være et nyttig bidrag i bekjempelsen av islamofobi. Det første steget i kampen mot islamofobi, må være å anerkjenne at den eksisterer, og at den utøver vold mot menneskers fysiske og psykiske helse. Dette er særlig viktig kunnskapsformidling til den oppvoksende generasjon, som ikke nødvendigvis er gamle nok til å huske folkemordet i Srebrenica, massakren på Utøya eller terroren i Bærum. Minnesenter over fortidens hendelser kan i det minste forebygge fremtidig fornektelse av at islamofob vold fant sted. Kanskje kan et lære- og minnesenter også bidra til å forebygge radikalisering?  1 av 10 nordmenn mener vold mot muslimer kan forsvares. Et foruroligende tall. Det er viktig å understreke at viljen til å benytte eller akseptere vold for å oppnå rasistiske mål, ikke oppstår over natten, det er et resultat av en gradvis radikaliseringsprosess.
  1. Skolens rolle: I skolevesenet må det legges større vekt på positivt holdningsskapende arbeid. Nestekjærlighet på tvers av etniske grupper må fremmes, og barn og ungdom må bli opplært i viktigheten av de universelle menneskerettighetene. Vi argumenterer for et kunnskapsløft om islam via pensum og muslimske veiledere i vårt tidligere innspill. Vi vil tilføye at lærebøkene i større grad må invitere til relevant og maktkritisk undervisning om anti-muslimsk rasisme som utfordring i samfunnet.[8] I skolen må dessuten ikke bare de åpenlyse ny-nazistene og Hitler problematiseres, men også identitærbevegelsen – som er en ungdommelig og pent antrukken form for ytre høyre i vår egen samtid. De fremstiller seg selv som fornuftige og ikke-ekstreme, og vil derfor lettere vinne appell hos ungdommer enn snauskaller med hakekors-tatoveringer. De forfekter den farlige konspirasjonsteorien om “den store utskiftingen”, dvs. ideen om at venstresiden gjennom innvandring (fra særlig muslimske land) har lagt Vesten åpen for invasjon. En invasjon som angivelig har undergravd vestlig tradisjon og tro. De identitære bruker tilsynelatende tilforlatelige ord som “remigrasjon” om sin målsetning, istedenfor den presise beskrivelsen «etnisk rensing». Remigrasjon betyr at muslimer (også de som er statsborgere i andre land og som selv ikke har innvandret fra noe sted) skal «oppfordres» til å reise «hjem». Denne oppfordringen skal skje ved å gjøre det ulevelig for muslimer å bo i Vesten, bl.a.gjennom forbud mot islam. Selv om de identitære offisielt ikke tilslutter seg vold, vil prosjektet “remigrasjon” kreve voldelig massedeportasjon. I tillegg kommuniserer de identitære på flere frekvenser: Bak dørene drives det med våpentrening og planlegges det å banke muslimer.

Kilder:

[1] https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/pops.12670

[2]Både drapet på Johanne og terroren mot Al-Noor var motivert av rasisme. Vi mener, slik bl.a. forsker Sindre Bangstad og forfatter Carsten Jensen forfekter, at islamofobi er en form for kulturell rasisme. Mens den klassiske rasismen vektlegger rasemessig hierarki basert på fysiske kjennetegn som hudfarge, rettes den anti-muslimske rasismen mot de som har en annen tro, klesstil og livsførsel enn den typisk hvite og sekulære. Ofte sammenfaller disse to formene for rasisme.

 

[3] https://journalen.oslomet.no/2019/10/fodt-fri-kritiseres-prisutdeling

[4] https://www.idunn.no/agora/2014/03-04/islamofobi_og_rasisme

[5] https://filternyheter.no/gar-norske-nynazistlederne-side-side-mennene-na-tatt-bombeangrep-asylmottak/

https://www.vice.com/en_us/article/vb95ma/far-right-extremists-have-been-using-ukraines-civil-war-as-a-training-ground-theyre-returning-home

https://www.thedailybeast.com/russian-extremists-are-training-right-wing-terrorists-from-western-europe?ref=scroll

 

[6] https://www.dagen.no/Nyheter/2020-08-07/Sian-nestleder-frikjent-for-hatefulle-ytringer-921196.html

[7] https://forskning.no/sprak-politikk-innvandring/debattinnlegg-slik-virker-hatretorikken/1162374

[8]https://www.idunn.no/npt/2015/02/rasisme_som_tema_i_norsk_skole_-_analyser_av_laereplaner_og_

Intensjonsavtale – Jens Eide og IRN halalsertifisering

Vi i Jens Eide AS har som mål å skape trivsel og matglede ved matbordet. Mangfold er viktig verdi for oss og vi har i den anledning vært opptatt av å kunne tilby norske muslimer tilgang til halalslaktet kjøtt. All slakt i Norge skjer iht. norske forskrifter og kravet om bedøvelse, god dyrevelferd og hygiene har derfor vært viktig for oss. Vi er derfor utrolig lei oss for rutinesvikten som har resultert i videreforedling av svin i halal merket pølser fra oss. Vi ser på dette som en alvorlig situasjon og har derfor besluttet å inngå halalsertifiseringsavtale med Islamsk Råd Norge for å kvalitetsikre forbrukere som etterspør halal kjøttprodukter. Halalsertifisering gir både oss og forbrukere en forutsigbarhet ift. hvordan halal produksjon skal forekomme og rutiner som må implementeres i bedriftens interne kvalitetskontroll.

IRN halalsertifisering inneholder også en opplæringsprogram som vil hjelpe våre ansatte til å kvalitetsikre før produksjon. Vi har tidligere aldrig prøvd å skjule noe og håper at med IRN halalsertifisering vil vi igjen gjenoppbygge vår tillit blant forbrukere av halal kjøttprodukter.

Islamsk Råd Norge bekrefter at det har pågått dialog med Jens Eide AS over noe lengre tid med det formål å skape forutsigbarhet og kvalitetsikring ift. hvordan halalproduksjon skal forekomme. I vår dialog har det fremkommet behov for bedring av virksomhetens gjeldende rutiner for å kunne oppfylle krav til halalsertifisering. Formålet med sertifisering er blant annet også å unngå misvisende anvendelse av betegnelsen halal.

I samarbeid ved vår medlemsmoske Muslimsk Union i Agder, som også er en av eierne av IRN, vil vi fremover ha tett samarbeid og dialog med Jens Eide AS for etablering av gjensidig tillit og dialog. Det kan alltid forekomme avvik, men det viktigste er hvordan man håndterer dette.

Vi er glade for at Jens Eide AS ser verdien av tredjepart kvalitetsikring fremover og at de vil kunne tilby halalsertifisert kjøtt.

PSTs oppdaterte trusselvurdering

PST gav 19.juni ut en oppdatert trusselvurdering. Her fremheves det at antall høyreekstreme nordmenn kan øke i tiden fremover, og at motstand mot islam og ikke-vestlig innvandring mobiliserer disse. PST-sjef Sjøvold sier at en økning i antall høyreekstreme må sees i sammenheng med koronapandemien. Pandemien har ført til lediggang, og at flere har tid til å oppsøke høyreekstreme nettsider. I tillegg skaper sosioøkonomisk usikkerhet grobunn for høyreekstremt tankegods.

Trusselvurderingen sier også at høyreekstreme i økende grad viser vilje til å bruke terror for å nå sine mål og et eventuelt terrorangrep vil sannsynligvis rettes mot samlingssteder for muslimer eller ikke-vestlige innvandrere. Målet med en slik terrorhandling vil være å drepe og skade flest mulig. IRN er klar over at flere moskeer og gudshus tilhørende andre trossamfunn allerede har iverksatt sikkerhetstiltak. Utviklingen viser at sikkerhetstiltakene bør styrkes ytterligere og vi forventer at myndighetene tar sitt ansvar for å beskytte norske minoriteter mot slike angrep.

IRN er glad for at PST følger den voksende høyreekstreme trusselen, og tilkjennegir sin bekymring for utviklingen. Rasistisk, inkludert islamofob, vold har vært på fremmarsj i mange deler av verden. I noen land har minoriteter endog fått skylden for smittespredning i forbindelse med COVID-19. Høyreradikale maktaktører fortsetter å benytte etnonasjonalisme som en lynavleder for miljømessige og sosioøkonomiske problemer de selv har vært med på å skape.

Vi mener imidlertid det er en tilsnikelse å tro at eksponering for høyreekstreme nettforum er tilstrekkelig til å utvikle hat mot etniske minoriteter. Ingen er født høyreekstrem, og få blir det over natten. Vi ser en utvikling hvor skepsis og hatefulle ytringer mot norske muslimer har blitt normalisert i vårt samfunn. En fersk rapport (her) fra inkludering og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at 45% av den norske befolkningen er skeptiske til personer med muslimsk tro. En annen rapport (her) fra likestilling og diskrimineringsombudet (LDO) viser også at 88% av hatefulle ytringer rettet mot religion og livssyn i offentlig debatt på nett, fremmes mot muslimer eller islam. Den voksende høyreekstreme trusselen må derfor også sees i sammenheng med skepsisen og hatet rettet mot norske muslimer i samfunnet.

I sin essens er fremmedfiendtlighet mangel på medmenneskelighet. Den starter som et frø, og dersom den får gode vekstbetingelser kan den rive samfunn i filler. IRN mener derfor alle, og spesielt folk i maktposisjoner, må ta et antirasistisk ansvar. Dette gjøres bl.a ved å slå ned på krefter som forsøker å ekskludere ikke-hvite og religiøse minoriteter fra det norske fellesskapet. Vi må kjempe for en norskhet som kan romme mangfold, og føre en politikk som tilkjenner alle menneskeverd. IRN har derfor store forventninger til regjerningens handlingsplan mot muslimhat. Vi håper handlingsplanen effektiviseres da den vil være et viktig middel i kampen mot muslimhat i samfunnet.

Hvis litt nettsurfing virkelig kan gjøre folk høyreekstreme, har vi ikke lykkes i å vaksinere samfunnet vårt godt nok mot rasisme og ondskap. Motstandsdyktighet kan oppnås ved å så og gi næring til verdiene raushet, empati, solidaritet og respekt for universelle menneskerettigheter.

Årsmøte 2020

Det ble avholdt et utsatt årsmøte den 06.juni på grunn av Corona smittevernregler.  Det ble registrert et historisk oppmøte av rådsmedlemmer som var engasjerende på mange viktige saker. Et positivt signal om at det er et godt samhold innad i organisasjonen hvor rådsmedlemmene står samlet bak styret og den retningen som er valgt for IRN. I dette møte ble også to nye moskè medlemmer tatt opp som medlemmer. Vi ønsker dem hjertelig velkommen!

Samtidig var det valg av to nye styremedlemmer da de avgåtte styremedlemmene hadde fullført sitt maksimale styreperiode. Det er gledelig at IRN styret fremdeles består av unge og høytutdannet. Det er et styrke for IRN.

Vi takker World Islamic Mission for vertskapet.

Veiledning for rituell vask og begravelsesbønn under pandemi-forhold

Bakgrunn

 

Islamsk Råd Norge har mottatt henvendelser med spørsmål om hvordan muslimske begravelsesbyråer og norske muslimer generelt skal forholde seg til dødsfall av norske muslimer under pandemi forhold, som Coronavirus (COVID-19), i samfunnet. Det har blitt etterspurt retningslinjer om hvordan man skal utføre rituell vask (ghusl) på den avdøde og den praktiske utførelsen av dette. Det har videre blitt etterspurt hvordan man skal utføre begravelsesbønn med bakgrunn i krav fra myndighetene, lokale kommuner og helseforetak.

Islamsk Råd Norge har i samarbeid med imamkomiteen, muslimske begravelsesbyråer og medisinsk helsepersonell utarbeidet et veiledningsdokument som gir konkrete retningslinjer på hvordan norske muslimer skal forholde seg til rituell vask og begravelsesbønn av den avdøde under pandemi forhold som vi befinner oss i Norge. De nedenfor gitte retningslinjene ivaretar de påbud og anbefalinger det norske Folkehelseinstituttet (FHI) og helsemyndigheter har gitt gjennom loven. Islamsk Råd Norge i regi av imamkomiteen har vurdert dette i rammene av islamsk fiqh/teologisk rammeverk.

Utgangspunktet for retningslinjene

 

Norge sammen med resten av verdenssamfunnet er rammet av en pandemi i form av viruset COVID-19. Viruset er veldig smittsomt og gir majoriteten av smittede en form for mild sykdom, men kan også gi alvorlig sykdom og føre til dødsfall. World Health Organization (WHO) har erklært utbruddet av COVID-19 som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse. Som følge av utbruddet av COVID-19 i Norge har helsemyndigheter styrket sin koordinering av innsatsen mot videre spredning av sykdom forårsaket av viruset. Norge befinner seg i en unntakstilstand hvor norske muslimer også har et viktig samfunnsansvar med å bidra til å bremse ned spredningen av viruset.

Følgende vedtak gjelder for alle som vil kunne påvirke en muslimsk begravelses-seremoni:

  • Det skal ikke avholdes forsamlinger med flere enn 50 deltakere (det anbefales å følge lokale kommunekrav for maks antall deltakere).
  • Personer med luftveisinfeksjon og som har vært i utlandet de siste 14 dager eller av en annen årsak har hjemmekarantene skal ikke delta.
  • Regelen om 1 meters avstand til andre gjelder alle.
  • Følg til enhver tid veiledning fra myndigheter, din lokale kommune og helseforetak.

Avdeling for patologi ved Akershus universitetssykehus (AHUS) og Oslo universitetssykehus Ullevål har innført følgende retningslinjer som påvirker visning/syning og rituell vask av den avdøde.

  • AHUS og Ullevål sykehus utfører ikke visning/syning av den avdøde.
  • AHUS og Ullevål sykehus tilbyr ikke rituell vask hos seg under denne situasjonen, uavhengig om avdøde var smittet eller ikke.
  • AHUS og Ullevål sykehus fraråder rituell vask av den avdøde, uavhengig om avdøde var smittet eller ikke.

AHUS og Ullevål sykehus har videre besluttet at ved smitte eller mistanke om smitte oppbevares avdøde i lukket morspose (body-bag) merket smitte. Sykehuset leverer kisten ferdigpakket til begravelsesbyrået. Kisten kan ikke åpnes og kjøres direkte til gravlund.

Islamsk Råd Norge (IRN) har fått bekreftet av Al-Khidmat og Muslimsk begravelsesbyrå at de vil innføre følgende retningslinjer som påvirker rituell vask av den avdøde:

  • Rituell vask tilbys ikke av personalet til begravelsesbyråene, men de tilrettelegger for at vask kan utføres av pårørende eller andre. Det må gjøres bruk av smittevernutstyr.
  • Lokalene som brukes til rituell vask må desinfiseres av et godkjent firma etter endt vask.

Fra medisinsk ståsted vet vi så langt følgende om COVID-19 og dens smittefare fra en avdød person:

  • Viruset anses å smitte via dråpe og kontaktsmitte. Det er begrenset kunnskap om smittevei. Trolig fester viruset seg i slimhinnen og dermed er viruset også funnet i avføring.
  • Viruset anses å være levedyktig i lufta i ca. 3 timer.
  • På overflater som plast og metall kan viruset leve opptil 72 timer.
  • Å utføre rituell vask på en avdød smittet person med bruk av vann vil derfor innebære en smittefare, da det vil komme væske fra kroppens hulrom som man vil kunne spre utover.
  • Tayammum (tørr rensel) anses som mindre smittefarlig metode da man har begrenset direktekontakt med hudoverflate på den avdøde uten å komme i kontakt med slimhinnen, kroppens hulrom eller væsker.

Den ekstraordinære situasjonen og unntakstilstanden vi befinner oss i aktualiserer også unntaksreglene i islam. Islamsk Råd Norge har derfor i samarbeid med imamkomiteen, Al-Khidmat, Muslimsk begravelsesbyrå og medisinsk personell kommet til enighet om at følgende veiledning bør ivaretas ved rituell vask og begravelsesbønn.

Dette er gjeldende veiledning per 20.03.20. Retningslinjene vil kunne endre seg i tråd med hvordan pandemien utvikler seg og innføring av nye krav og anbefalinger fra helsemyndighetene.

 

 Veiledning for rituell vask (ghusl) når døden inntreffer

  • Dersom den avdøde var smittet av COVID-19:
  • Avdøde oppbevares i lukket morspose (body-bag) og legges direkte ned i kiste på sykehuset. Deretter transporterer begravelsesbyrå kisten direkte til gravlund hvor begravelsesbønn utføres.
  • Det gis ikke anledning til å åpne kisten eller morsposen.
  • Ghusl eller tayammum på den avdøde tillates ikke fra myndighetene. Islam tillater et slikt unntak i den situasjonen vi befinner oss i.
  • Veiledning over gjelder også ved mistanke om smitte.
  • Begravelsesbønn anbefales å kun bli utført på gravlund. Følg de til enhver tid gitte regler fra myndigheter om antall personer som kan samles på et sted.
  • Begravelsesbyråene har utarbeidet egne retningslinjer på hvordan den avdøde gravlegges

 

  • Dersom den avdøde dør av andre sykdommer/årsaker på et sykehus:
  • Rituell vask på sykehusene tillates ikke i disse tilfellene heller. Begravelsesbyrå tilrettelegger for rituell vask på alternativt sted så langt det lar seg gjøre.
  • Personell fra muslimske begravelsesbyråer utfører ikke rituell vask, men tilrettelegger for at vask kan utføres av pårørende eller andre dersom man har smittevernutstyr tilgjengelig.
  • Dersom den avdøde har hatt luftveisinfeksjoner de siste 14 dager, så utføres ikke rituell vask selv om den avdøde ikke var bekreftet smittet. I disse tilfellene gjelder tayammum (tørr rensel).
  • Per nå er det kun en muslimsk organisasjon som tilbyr lokale for rituell vask. IRN har sammen med begravelsesbyråene og medisinsk personell kommet til enighet om at følgende krav skal gjelde. Dersom et av disse kravene ikke oppfylles, så er det tayammum som gjelder.
    • Rituell vask bør utføres av pårørende til den avdøde.
    • De som skal utføre rituell vask må ikke ha hatt influensalignende symptomer eller luftveisinfeksjoner de siste 14 dager.
    • De som har vært i utlandet de siste 14 dager eller av andre årsaker har hjemmekarantene bør ikke utføre rituell vask.
    • De som skal utføre rituell vask må bruke verneutstyr som inkluderer stellefrakk, engangshansker, briller, munnbind og sko trekk. Dette er standard verneutstyr som begravelsesbyråene bruker under utførelse av rituell vask.
    • Det må gjøres avtale med et eksternt firma som desinfiserer aktuell lokale/rom som har blitt brukt for å utføre rituell vask.

Begravelsesbyråene og rengjøringsfirmaer har i disse tider vanskeligheter med å få bestilt inn smittevernutstyr og desinfiseringsmidler. Dette kan igjen gjøre det vanskelig for begravelsesbyråene å tilrettelegge for rituell vask av den avdøde. I slike tilfeller utføres tayammum på avdøde.

  • Dersom den avdøde dør hjemme:
  • Dersom den avdøde dør hjemme, vil familiemedlemmene få beskjed om å legge den avdøde i kisten. Alternativt vil familiemedlemmene få beskjed om å forlate rommet hvor avdøde ligger, og begravelsesbyrået vil selv sørge for å legge den avdøde i kisten.
  • Ellers gjelder de samme retningslinjer under punkt 2 også her.

Retningslinjer for begravelsesbønn (salat-al-janaza)

 

Følgende retningslinjer gjelder for begravelsesbønn:

  • Begravelsesbønn utføres på gravlunden, og ikke i en Moske.
  • Følg de til enhver tid gitte regler fra myndigheter om antall personer som kan samles på et sted.
  • Det skal være minst 1 meters avstand mellom besøkende på gravlunden, også under bønn. Islam tillater at det er 1 meters avstand mellom personer under begravelsesbønn i en slik situasjon.
  • Besøkende bør bruke kortest mulig tid på gravlunden.
  • Unngå fysisk kontakt. Hils på de besøkende ved å legge hånden på hjertet.
  • Kondolanse til pårørende sendes per telefon.
  • Følgende personer bør ikke delta i begravelsesbønn:
    • Hvis du har kommet hjem fra utlandet de siste 14 dager eller av annen årsak har hjemmekarantene.
    • Hvis du har hatt luftveisinfeksjoner de siste 14 dager.
    • Hvis du har nedsatt allmenntilstand.

AVSLUTNING

Enighet om veiledningen

Imamkomiteen i Islamsk Råd Norge har i samarbeid med Al-Khidmat, Muslimsk begravelsesbyrå og medisinsk personell sammen kommet til enighet om at overnevnte veiledning bør gjelde for utførelse av rituell vask og begravelsesbønn under pandemi-forhold.

Videre arbeid

Islamsk Råd Norge er klar over at det kan bli vanskelig for pårørende å forholde seg til veiledning gitt over. Det kan oppleves som ekstra tungt å være forhindret fra å delta på begravelse eller å ikke kunne få muligheten til å gi den avdøde rituell vask. Det er samtidig viktig å forstå at hensynet til de levende må gis forrang enn hensynet til den avdøde. Islam lærer oss å ta et kollektivt ansvar og tillater dermed også unntak under spesielle omstendigheter.

Islamsk Råd Norge vil i samarbeid med begravelsesbyråene, medisinsk helsepersonell og myndigheter jobbe videre med å tilrettelegge for en mest mulig human og omsorgsfull behandling av den avdøde som ivaretar både lovpålagte og islamske krav.

Vi ber alle norske muslimer å vise ekstra tålmodighet og hensyn i denne tiden av prøvelse. Vi må alle etterstrebe og følge de retningslinjer som helsemyndigheter til enhver tid gir. Vi gjør du`a/bønn for at Allah swt skal beskytte Norge fra denne pandemien og gi god helse til alle de som er rammet av dette Coronaviruset (COVID-19) i Norge og verden over. Ameen.

 

Last ned: Retningslinjer for tayayum

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Viktige Islamske markeringer i 2020

Viktige islamske markering i 2020
MarkeringDatoDag
Meeraj21.marsLørdag
15.shaban09.aprilTorsdag
1.ramadan24.aprilFredag
26.ramadan (Laylatul Qadr natten)19.maiTirsdag
27.Ramadan20.maiOnsdag
Id-ul-fitr24.maiSøndag
1.Dhul hijjah22.juliOnsdag
9.Dhul hijjah30.juliTorsdag
Id-al-Adha31.juliFredag
1.Muharram20.augustTorsdag
10.Muharram29.augustLørdag

Veiledning for moskeer og muslimer – COVID19

Islamsk Råd Norge har i samarbeid med vår internasjonal dialogpartner, Muslim Council of Britain (MCB), utarbeidet en veiledning som beskriver smittereduserende tiltak til alle muslimske organisasjoner og moskeer . Samtidig har vi utarbeidet en veiledning som minner om 3 viktige hadith/ayah på hvordan vi kan beskytte oss mot en sykdom.

Vennligst klikk på linken under for å laste ned.

Veiledning for Moskeer – IRN

3 Hadith og Aya om koronavirus 

Oppdatert COVID19 veiledning for norsk-muslimske samfunn

OPPDATERING – Coronavirus


Islamsk Råd Norge har i samråd med våre medlemmer og imamkomiteen der vi har konkludert med at moskeene avlyser fredagsbønn og øvrige samlinger som inkluderer mer enn 50 personer inntil videre. All daglig drift opprettholdes men pålegger moskèledelsen om å implementere strenge hygiene tiltak.   Helserådene tilsier at situasjonen er alvorlig og smittefaren er for stor. Det er en bekymring som danner grunnlaget for denne avgjørelsen.  Styret i hver enkel moskè er ansvarlig for å iverksette all nødvendig tiltak.

Vi har fått kjennskap til at en gruppe med 1700 norske leger har skrevet et brev til myndighetene der de foreslår 11 tiltak for å hindre smitte. Det kommer frem at denne type virus kan bæres av folk som tilsynelatende er friske. Legene i dette brevet råder til å bremse smitten slik at viruset dør ut.

Vi vurderer utviklingen fortløpende og oppdaterer med mer informasjon.

Coronavirus og samlinger i moskeene

Vi har fulgt utviklingen av coronavirus smitten og vi ser at den har økt i en stor grad i Norge. Vi ser også at flere arrangementer utsettes eller kanselleres i henhold til råd fra Folkehelseinstituttet. Moskeene er et viktig samlingssted for muslimene, spesielt under fredagsbønn. Vi har vurdert hvordan vi kan implementere råd og anbefalinger fra helsemyndighetene i samråd med våre medlemmer og imamkomiteen.

Siste utvikling i situasjonen er at medisinsk intensivavdeling ved Ullevål sykehus, Dag Jacobsen, skisserer tre tiltak:

1. Kjøre med halvfulle busser, trikker og t-baner

2. Obligatorisk hjemmekontor for alle som kan

3. Tak på 50 deltakere på alle arrangementer, ikke 500 som nå

Islamsk Råd Norge tar disse rådene til betraktning og ber moskeene vurdere om å utsette store samlinger, inkludert fredagsbønn, til smittefaren har redusert seg. Styret i hver enkel moskè er ansvarlig for å implementere strenge tiltak:

  • Folk med nedsatt allmenntilstand eller forkjølelse (hoste. feber, tungpust etc) bes om å holde seg hjemme
  • Personer over 50 år og barn bes om å ikke oppsøke moskeen
  • Ikke ha lengre opphold i moskeen etter fredagsbønn. Bevege seg puljevis ut av moskeen for å unngå smitte.
  • Innføre strenge krav til hygiene. Håndvask med såpe for alle som besøker moskeen er obligatorisk. Styret i moskeen må påse at det er nok tilgjengelig med hygiene produkter i moskeen
  • Viktig med god renhold spesielt av bønnetepper
  • Folk som har vært på reise i utlandet må holde seg hjemme
  • Unngå håndhilsing og fysisk kontakt

Som norske muslimer har vi et spesielt ansvar i samfunnet for å forebygge at corona-smitten ikke spres videre i befolkningen. Vi håper alle føler på dette samfunnsansvaret og iverksetter nødvendige tiltak.

For mer informasjon klikk inn på siden til Folkehelseinstituttet